Publisert Bekhterevs sykdom er en kronisk revmatisk betennelse. Ryggen, bekkenet og brystkassen blir først og fremst angrepet. Kjeveledd, skuldre, hofter og knær kan også angripes.
Mange får betennelser i senefester. Trening hjelper!
De vanligste plagene er smerte og stivhet i ryggen, ofte i korsryggen og opp mellom skulderbladene. Korsryggssmerter finnes hos 80% av pasientene. Ryggstivhet er vanligst etter at en har vært i ro, særlig om morgenen eller etter hvile. Nattlige smerter som lindres ved bevegelse er typisk. Smerteperioder av mer enn 3 mnd varighet er vanlig.
Ryggsmertene kan av og til ligne isjias, med utstrålende smerter ned til bena. Hvis brystkassen angripes, kan dette forveksles med brystsmerter i forbindelse med hjertesykdom. Noen får betennelse i øyets regnbuehinne og smerter i øyet.
Plagene starter vanligvis mellom 18- og 40-årsalderen. Tilstanden er hyppigere hos menn enn hos kvinner. I underkant av 1% av befolkningen har Bekhterevs sykdom, dvs ca 40.000 nordmenn. Bekhterevs sykdom er en såkalt revmatisk sykdom. Man vet lite om årsakene, men sykdommen kan muligens utløses av et ukjent virus. Arvelige faktorer er også av betydning. Forekomst av en bestemt vevstype, kalt HLA-B27, er koblet til sykdommen. 95% av bekhterevpasientene har denne vevstypen, men 10% av friske mennesker har den også.
Sykdomsprosessen går i hovedtrekk ut på at kroppen danner antistoffer mot seg selv, slik at det starter en betennelse som i dette tilfellet utspiller seg i kroppens leddhinner og senehinner. Legen stiller diagnosen på grunnlag av sykehistorien, funn ved legeundersøkelse og røntgen. Ved ryggundersøkelse finner en ofte utrettet korsrygg og økt krumning høyere oppe i ryggen. Bevegeligheten i korsryggen vil oftest være nedsatt både ved framoverbøying og sidebøying, og forsøk på slike bevegelser vil kunne være smertefull. Omkretsen av brystkassen målt ved innpust og utpust vil sent i forløpet kunne vise at bevegeligheten i brystkassen er nedsatt. Enkelte blodprøver kan tas for å undersøke om sykdommen er i en aktiv fase.
Ryggraden og leddene mellom bekkenet og ryggraden undersøkes med røntgen. Røntgenfunnene er karakteristiske og gir mulighet for å stille en sikker diagnose. Men funnene ved røntgen kommer ofte sent i sykdomsforløpet. I mange tilfeller har man mistenkt sykdommen lenge før røntgen gir det endelige bevis. CT- og MR-bilder kan påvise tidlig betennelse i leddene mellom ryggraden og bekkenet, men benyttes sjelden.
Målet med behandlingen er å dempe smerter og stivhet, hindre feilstillinger, dempe sykdomsaktiviteten og bedre den generelle livskvaliteten. Egenaktivitet er svært viktig.
Daglige øvelser er avgjørende for å hindre stivhet og feilstilling. Varm dusj om morgenen før ryggøvelser kan hjelpe. Svømmetrening i oppvarmet basseng er også nyttig. Et fysisk aktivt yrke med varierte arbeidsstillinger er å foretrekke. På grunn av økt risiko for lungeinfeksjoner og nedsatt lungekapasitet er det viktig å ikke røyke.
Medikamentell behandling består først og fremst av smertestillende medisiner. Vanligvis brukes betennelsesdempende medisiner, som virker smertelindrende og til en viss grad sykdomsdempende. De tas gjerne om kvelden for å forebygge morgenstivhet. Av og til kan det være aktuelt med sterkere medisiner som forordnes av revmatolog. Fysikalsk behandling og opphold på kurbad kan være av betydning for intensivert opptrening.
Kirurgisk behandling kan komme på tale ved kraftig deformering av ryggraden.
Proteseoperasjoner og fjerning av leddhinner kan være aktuelt ved feilstillinger.
Bekhterevs sykdom er kronisk, men det kan være lange perioder uten smerter eller plager.
De aller fleste klarer seg meget bra takket være trening og aktivitet, og de fortsetter i yrkesaktivt liv.
Referanse: Norsk revmatologisk forening.
