Publisert
Slitasje i ledd er en plage som rammer så godt som alle før eller senere. Dette er slitasje på brusk, og det kan ramme de fleste ledd i kroppen som er dekket med brusk. Hvordan skal vi forholde oss til trening med et slitt ledd?
En systematisk oversiktsstudie fra England viser at fysisk aktivitet ikke kan bremse selve utviklingen av slitt brusk i et ledd. Men: regelmessig og riktig trening og fysisk aktivitet kan begrense konsekvensene av slitasjen i form av mindre stivhet og smerter samt bedre funksjonsnivå.
Slitasje kalles også artrose eller slitasjegikt og er den vanligste revmatiske sykdommen. Den forekommer oftest i hofter, knær og fingre. Leddbrusken blir gradvis nedslitt slik at etter hvert gnisser bein mot bein. Da blir leddene stive og smertefulle, noe som gjør det vondt og vanskelig å bevege seg.
Personer som har hatt langvarige belastninger eller skader på ledd eller leddbånd, er spesielt utsatt for å få artrose. Leddbåndskader kan gi slitasje ved at leddet blir ustabilt og leddflatene kommer ut av sin naturlige stilling, dermed slites brusken mer enn normalt.
Bruskslitasje har også sammenheng med økende alder, overvekt og mangel på fysisk aktivitet. Bruskslitasje betegnes som en sykdom når leddforandringene begrenser muligheten til å utføre daglige gjøremål og aktiviteter.
Trening er ikke nødvendigvis det første man tenker på når et ledd blir stivt og smertefullt, men studien anbefaler trening flere ganger per uke for å:
1) Opprettholde eller bedre bevegelighet,
2) Øke lokal sirkulasjon (sykling, ski og trening i vann),
3) Bedre stabiliteten gjennom økt styrke.
I tillegg anbefaler studien råd og veiledning fra lege eller fysioterapeut for å diskutere hensiktsmessig totalbelastning; spesielt gjelder dette for de som har stor leddbelastning gjennom arbeid eller idrett/fritidsaktiviteter. Den positive effekten av trening og fysisk aktivitet er nå så godt dokumentert at fysioterapi dekkes gjennom NAV for personer som har påvist slitasje i vektbærende ledd (knær og hofte spesielt).
