Publisert I en fersk studie fra Trondheim konkluderes det med at overvektige personer med økt risiko for hjertesykdom kan oppveie denne risikoen ved å være fysisk aktive.
Personer som står i faresonen for å få hjerte- og karsykdommer kan beskytte seg mot disse sykdommene hvis de trener. Også tidligere forskning har vist det samme, men ny forskningen fra NTNU i Trondheim understreker igjen at det er bedre å ha noen kilo for mye og være fysisk aktiv – enn å være slank og utrent. Ifølge studien bør altså fysisk aktivitet prioriteres foran vektnedgang for å unngå å havne i risikosonen for utvikling av hjertesykdom.
Forskerne fra NTNU har brukt data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag i sin studie som er blitt publisert i Journal of Epidemiology and Community Health. Data fra ca 53.000 personer inngikk i undersøkelsen. Den viste at antall personer som døde av hjerte- og karsykdom var nesten 40 prosent høyere for personer med kjente risikofaktorer som blant annet høyt blodtrykk og kroppsmasseindeks på over 25, enn for personer uten disse risikofaktorene.
Målet med studien var å se betydningen fysisk aktivitet hadde for mennesker med risikofaktorer for hjertesykdom. Dette ble satt i sammenheng med når i livet dødsfall inntreffer. At fysisk aktivitet har svært mye å si for denne gruppen, kom ikke overraskende på forskerne. Derimot var risikoen for kardiovaskulær død størst blant de under 60 år, med minkende risiko jo eldre individene ble. Grunnen til dette er uklar, men det kan blant annet skyldes ulike levekår i ulike generasjoner.
Tidligere studier viser at mennesker med risikofaktorer fra hjerte-kretsløp kan øke sitt liv som selvhjulpen med 15 til 20 år hvis de begynner å trene. Det ser ut til at denne gruppen kan klare å trene seg frisk ved å drive regelmessig fysisk aktivitet. Man blir slankere, hjertet pumper mer blod, blodtrykket senkes og man får bedre mitokondriefunksjon, altså økt evne til å produsere ”drivstoff” for musklene. Men hvor mye fysisk aktivitet skal til? Dagens anbefalinger er på 30 minutter per dag, fem ganger i uka med moderat fysisk aktivitet. Eller tre dager med hardere fysisk aktivitet i minst 30 minutter. Det er foreløpig uklart om kvalitet eller kvantitet er viktigste treningsprinsipp. Med høy intensitet kan man slippe unna med to til tre treningsøkter i uka. Noe som er positivt med tanke på at mange ikke klarer å trene like mye som dagens anbefalinger. Studien viser at effekten er bedre med færre økter med høy intensitet.
En gruppe trente med høy intensitet, den andre med moderat intensitet. Gruppa som trente med høy intensitet kom klart best ut – og fikk senket blodtrykket med 20 til 30 prosent etter 16 uker. Gruppa som trente med høy intensitet, trente i 40 minutter etter intervallprinsippet med fire drag med høy puls, tre minutters aktiv pause og fire repetisjoner. Den andre gruppa trente i 47 minutter- med moderat intensitet. Begge gruppene gjennomførte treningsprogrammet i fire måneder. Studien viser at 47 prosent av forsøkspersonene som gjennomførte intervalltrening i fire måneder, ble kvitt syndromet – mot 36 prosent blant de som trente med moderat intensitet.
Referanser
Tjonna A E, Lund Nilsen T I, et al. The association of metabolic clustering and physical activity with cardiovascular mortality: the HUNT study in Norway. J Epidemiol Community Health. Published online 6 Aug 2009.
