Publisert Mer enn 200 000 nordmenn er rammet av den kroniske lungesykdommen kronisk obstruktiv lungesykdom (kols), og tallet øker stadig. For disse pasientene er det avgjørende for funksjonsnivå i dagligliv og livslengde å drive regelmessig trening.
Kols er en samlediagnose for en rekke nært beslektede sykdommer med kronisk og mer eller mindre irreversibel nedsettelse av funksjonen til lungene. Diagnoser som hører til under denne samletermen inkluderer kronisk bronkitt, bronkiektasier og lungeemfysem.
Innen 2030 kommer kols til å være den tredje viktigste dødsårsaken på verdensbasis.
KOLS er en kronisk sykdom, som ikke kan kureres. Behandlingen av KOLS-pasienter dreier seg primært om å bremse videre utvikling av tilstanden og behandling av sykdommens komplikasjoner, gjennom blant annet lungefysioterapi. Hos de fleste pasientene sees en gradvis forverring av sykdommen etterhvert som pasientene blir eldre. Siden tobakksrøyking er den hyppigste årsaken, er også permanent stumping av røyken hos kols-pasienter den viktigste faktoren for å bremse ytterligere utvikling av sykdommen.
Mange grupper kronisk syke orker ikke fortsette treningen etter at de har vært gjennom et rehabiliteringsprogram. En ny forskningsrapport fra Høgskolen i Oslo viser at et flertall kols-pasienter slutter å trene etter gjennomført rehabiliteringsprogram selv om de vet at trening gir økt livskvalitet. Det er trolig flere årsaker til dette, men det viser at selv om treningen er vist å ha svært stor betydning for livskvaliteten, så koster det mye å opprettholde en regelmessighet i treningen hver uke.
Mestring av hverdagen gjennom fokus på trening og kosthold, er en viktig del av behandlingen. Regelmessig fysisk aktivitet har en positiv effekt på sykdommen. Mange tror det er farlig å trene, men jevnlig trening gir en bedret funksjonsevne og livskvalitet hos pasienter med kols, uansett alder og sykdomsgrad. Mange kolspasienter rammes av angst og depresjoner, og isolerer seg lett fordi de ikke orker så mye som før. Trening har stor dokumentert effekt også i forhold til psykisk helse.
Det er ingen vitenskapelig konsensus for innholdet i treningen for denne pasientgruppen. Men mer enn for noen annen ser det ut til å være avgjørende å gjør NOE noen ganger hver uke hele livet. De fleste har godt av lett utholdenhetstrening, men ikke nødvendigvis med veldig høy intensitet. Dette må vurderes av den enkelte. Mottoet kan være så banalt som at «den beste treningen er den det blir noe av».
Det er gjort flere studier de siste årene som også påpeker gode effekter av tung styrketrening på kols-pasienter. Dette har vært typisk fire repetisjoner i fire serier med for eksempel knebøy eller beinpress, med ytre motstand tilsvarende utmatting etter fire repetisjoner. Det må imidlertid gjøres mer forskning for å understøtte for hvem og dosering av denne styrketreningen før generelle retningslinjer kan iverksettes. I tillegg bør all trening – også utholdenhet – med høy intensitet gjennomføres under veiledning av fysioterapeut.
Referanser:
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
Wikipedia
Helsedirektoratet
Høydal KL, Helgerud J, Karlsen T, Støylen A, Steinshamn S, Hoff J. Patients with coronary artery- or chronic obstructive pulmonary disease walk with mechanical inefficiency. Scand Cardiovasc J 2007; 41: 405-10.
