Trening gjør oss gladere!

Denne artikkelen gir oss svar på hvorfor trening gjør oss gladere.

De fleste av oss er nok enige i at trening gjør oss glad.  Denne konklusjonen er støttet i en nylig publisert norsk undersøkelse (1).  Denne studien forteller oss at personer som trener regelmessig har en bedre mental helse enn dem som aldri trener.  Det er viktig å legge merke til at denne effekten gjelder også for dem som trener litt.

En annen nylig publisert studie (2) viser at kvinner med diagnosen angst, reduserte sine symptomer etter seks uker styrketrening eller utholdenhetstrening på sykkel.  Styrketreningen var spesielt effektiv for å redusere følelsen av irritabilitet.

Men er det mulig å forklare treningens påvirkning på humør og sinn på cellenivå?  Hvordan påvirker trening hjernen vår?  En nylig studie gjennomført på mus av forskere ved National Institute og Mental Health (3) gir oss noen svar på hvordan trening og følelser henger sammen og at det ikke skal mye fysisk aktivitet til for å få stabil psyke.  De ”sterke” brukte alle mulig skremmeteknikker. 

Eksperiment på mus
I dette eksperimentet brukte forskerne to typer mus av hankjønn.  En type som var sterke og aggressive, en annen type som var svake om mindre aggressive.  Forsøksmusene var vant med egne private bur.  Når de ”svake” musene ble plassert i samme bur som de ”sterke”, bare med en glassvegg mellom, begynte de ”sterke” å oppføre seg som bøller.

Etter hvert begynte forskerne å fjerne glassveggen mellom musene i en periode på ca. 5 minutter daglig.  Effekten av dette var at de svake musene ble redde og underdanige.

Observasjon av musene etter de hadde levd sammen i to uker viste at de ”svake” musene hadde blitt noen nervøse vrak.  Når forskerne testet disse nervøse musene i stressfulle situasjoner utenfor buret, reagerte de med det de kaller ”angstlignende” atferd.  Eksempel på denne atferden var at de ble ”stive av skrekk” eller ”gjemte seg i mørke hjørner”.  Observasjonene viste at det meste gjorde dem redde.

Forskerne påpeker at det ikke er vanlig å bruke ordet depresjon til å beskrive et dyrs tilstand, men effekten på musene etter å bli utsatt for gjentagende stressede situasjoner var en depresjonslignende tilstand.

Men en gruppe av de ”svake” fikk ikke de samme symptomene på depresjon.  Dette var mus som hadde hatt tilgang til et løpehjul i buret sitt før de ble plassert sammen med de ”sterke” og aggressive musene.  Selv om disse også var underdanige ovenfor de ”sterke”, løp de bare fra dem ved konfrontasjoner.  Disse ”svake” musene reagerte ikke ved å stivne av skrekk eller løpe i mørke hjørner.  De så ut til å være mer motstandsdyktige mot stress.

Hos mennesker er det slik at langvarig stresspåvirkning kan føre til angst og depresjoner.  Men det er et mysterium innen mentale lidelser hvorfor noen blir syke av stress mens andre ser ut til å være motstandsdyktige.

Trening påvirker hjernen
For å prøve å løse dette mysterium med psykologiske ulikheter undersøkte forskerne hjernen til de musene som var motstandsdyktige mot stress.  De fant ut at i de delene av hjernen som styrer følelser den siste tiden hadde hatt stor aktivitet.

De musene som ikke hadde løpt før de møtte de “sterke” musene viste mye mindre aktivitet i disse delene av hjernen.

Forskerne tror at denne forskjellen skyldes løpingen.

Mus er ikke mennesker.  Men forskerne tror det dette spesielle forsøket gjenspeiler relasjoner som også finnes mellom mennesker.  Det er hierarki med “bøller” som gjør at mennesker opplever stress. 


Litt trening er nok

Forskerne avslutter med å si at det ikke kreves timevis med daglig trening for å påvirke sinnet.  Musene i dette eksperimentet løpte bare når de ville.

Andre eksperiment med dyr har vist at for mye trening kan føre til mere angst.  Derfor konkluderer de med at det kreves moderate mengder med trening om effekten skal være å redusere stressnivået.

Kilder:
(1)    Med Sci Sports Exerc. 2011 Jul;43(7):1220-8. Associations between physical activity and physical and mental health–a HUNT 3 study. Bertheussen GF, Romundstad PR, Landmark T, Kaasa S, Dale O, Helbostad JL. Source Department of Circulation and Medical Imaging, Norwegian University of Science and Technology and Department of Physical Medicine and Rehabilitation, St. Olav University Hospital, Trondheim, Norway. gro.f.bertheussen@ntnu.no

(2)American College of Sports Medicine (ACSM) 58th Annual Meeting: Abstract 601. Presented June 1, 2011.


(3) The Journal of Neuroscience, 20 April 2011, 31(16): 6159-6173; doi: 10.1523/JNEUROSCI.0577-11.2011