Trening er ikke automatisk svaret på alle problemer.
Hvis arbeidsmengden er for høy og de ansatte er for få, blir det ikke nødvendigvis bedre selv om de ansatte trener, sier forsker Henrietta Huzell ved Karlstad Universitet i Sverige. Helse har feilaktig blitt identisk med trening, muskel og vekt, sier hun.
En stressende arbeidssituasjon er vanskelig å løpe vekk fra. Det er svært uheldig hvis trening begynner å blir sett på som en løsning på et stressende arbeidssituasjon. Forskning har vist at arbeidsgivere ønsker ansatte som ser bra ut og veier ikke for mye. Ifølge en studie – en undersøkelse av 1000 selskaper i Sverige, hovedsakelig i handel og hotell- og restaurantvirksomhet – sier seks av ti arbeidsgivere at ansatte skal være «pene». Sju av ti velger «ikke overvektige». Ni av ti sier at de ønsker ansatte med «god fysikk».
Dette er basert på den feilaktige ideen om at den disiplinerte ansatte ikke er overvektig. Ved å få sunne og ikke overvektige ansatte tror bedriftene at de reduserer sykefravær og sparer kostnader. Men denne søken etter perfekte arbeidstaker har negative konsekvenser på lang sikt, understreker Huzell. Det fører til sortering av dem som ikke passer. Det er amerikanske selskaper hvor de ansatte ikke bare bruker de samme klærne, har samme alder og gjør de samme tingene – de ser det samme. Hva vil fungere? Hva skjer med utvikling, refleksjon og kritisk tenkning om alle ser det samme?
Helse har blitt synonymt med trening, fitness, muskler og vekt, men dett er for smalt syn på mennesker. Bedrifter er i økende grad fokuserer på trening, sponsede treningstimer og konkurranser, og mindre og mindre på det psykososiale arbeidsmiljøet. Hvis du har den harde belastningen som det er for få ansatte, er det å begynne og trene ikke noe som hjelper. Sjefen har hørt at du blir mindre stresset hvis du trener, men kanskje det er lettelse og færre plikter ansattes egentlige behov. Kanskje en må ansette flere folk eller omorganisere.
Alle skal ikke ha lyst til å kle seg naken sammen med sine kolleger. På jobben bør du utføre ditt arbeid, men hvordan du lever livet ditt generelt angår ikke arbeidsgiver. Hvis vi engasjerer oss i intellektuelle aktiviteter på fritiden eller går på treningsstudio, må vi stå fritt til å bestemme. Ellers vil det være i strid med egen integritet, retten til våre egne kropper. Og dette er ekstremt viktig, akkurat som retten til våre egne tanker og vår egen tro.
Du skal ikke behøve å sitte i en medarbeidersamtale og angi hvor mye du trener eller drikker. Det er også en risiko for at arbeidsgiver vil være som en forelder, at vi tillater arbeidsgivere å ta mer ansvar for våre liv enn vi burde. Vi har andre like viktige deler av livet, sier Huzell.
Hvis vi skal begynne å rapportere trening til arbeidsgiver eller ved jobbintervjuer, er en inne på en farlig vei. For med kravet følger ansvar, og hvor langt er arbeidsgivers ansvar for våre liv?
Referanse
Henrietta Huzell ved Karlstad Universitet i Sverige