Publisert Det har de siste få årene vært en betydelig endring i rådene om fysisk aktivitet til de som har hatt hjerteinfarkt.
Hjertet er en sterk muskel som pumper blod ut i blodårene og som dermed sørger for at blodet sirkulerer i kroppen. Hjertet får tilført sine næringsstoffer og oksygen fra blodårer som befinner seg utvendig på hjertet, de såkalte kransårene eller koronararteriene. Et hjerteinfarkt oppstår når en slik blodåre blir blokkert av en blodpropp. Årlig registreres 10.000-15.000 tilfeller av hjerteinfarkt i Norge.
Det er viktig å komme i gang med fysisk aktivitet i etterkant av et infarkt. Meta-analyser viser at trening reduserer dødelighet med 20 prosent for pasienter med koronar hjertesjukdom. Utholdenhetstrening er noe av det viktigste man kan gjøre for å forebygge hjerte- og karsykdommer.
De som trener med høy intensitet på treningene (intervall 4 ganger 4 minutt) har en betydelig større forbedring i aerob kapasitet enn de som trener med moderat intensitet. Moderat intensitet på utholdenhetstreningen kan være med på å redusere risikoen for hjerte-karsykdom. Treningsform kan være alt som involverer store muskelgrupper som gange, sykling og langrenn. Intensiteten på arbeidet gjennomføres slik at man blir andpusten, men kan snakke nesten normalt. Dette tilsvarer en intensitet som ligger på 60-70 prosent av maksimal oksygenopptak. For hjertepasienter, vil dette som regel medføre vanlig gange.
4 ganger 4 intervaller med en intensitet på 85-90 prosent av maksimal hjertefrekvens har vist seg å være en god måte å trene på. Ved slik trening bør pausene være aktive og vare i tre minutt. Intensiteten på pausene bør tilsvare 60 prosent av maksimal hjertefrekvens – som betyr at man skal kunne snakke normalt. Det er viktig at intensiteten på dragene ikke blir så hard at muskulaturen stivner. Etter det siste draget skal man ha kapasitet til å gjennomføre enda et drag. Bruk gjerne 10 minutter med moderat fysisk aktivitet som oppvarming.
Å presse kroppen er viktig for å øke kapasiteten. Det er spesielt hjertet som blir styrket ved å gjennomføre aktivitet med litt høyere intensitet. Utholdenhetstrening er med på å redusere flere av de kjente risikofaktorene for hjerte og karsykdom, blant annet senkning av blodtrykk, reduksjon av kolesterol, fettsyrer i blodet og bedring av blodårefunksjon.
Mens man tidligere anbefalte infarktpasienter å bruke de første ukene etter et infarkt på å hvile, er det nå holdepunkter for å si at en stabil pasients trening bør komme i gang så tidlig som en uke etter infarktet. I fasen etter et infarkt, er det viktig at pasienten lærer seg å tørre å trene. Det å bli kvitt frykten for å svette, er den viktigste terskelen å komme over.
Risikoen ved å trene er forbundet med en liten økt risiko for hjerterelaterte hendelser. Denne noe økte risikoen er oppveid av en veldig mye større reduksjon i risiko for å bli utsatt for hjerterelaterte hendelser på sikt. Derfor er det gunstig å komme i bedre form. Det er mye som tyder på at intervalltrening er en svært god og trygg måte å trene på for pasienter etter infarkt.
En belastningstest med EKG før treningen starter, anbefales for å vurdere risiko hos pasienter med hjerte- og karsykdommer, og en slik test gir dessuten det beste grunnlaget for å beregne riktig intensitetsnivå ut fra måling av maksimal hjertefrekvens.
Referanse
Norsk helseinformasjon
