Publisert Hjernerystelse er en hodeskade som gjør at man skal holde seg unna trening en periode. Det rapporteres stadig om personer som får alvorlige senskader fordi de startet trening for raskt etter en hjernerystelse. Hvilke kjøreregler gjelder for fysisk aktivitet og trening etter hjernerystelse?
Hjernerystelse en den vanligste typen hodeskader. Skaden blir definert som en forbigående hodeskade med tap av hjernefunksjoner, og kan forårsake ulike fysiske og mentale symptomer. De vanligste symptomene ved hjernerystelse er besvimelse etter skaden, og at pasienten har en periode med tap av hukommelse etter ulykken. Det første døgnet etter skaden kan det komme symptomer på hjerneblødning som må undersøkes videre på sykehus.
De mest rammede mentale evnene er hukommelsen, oppmerksomheten og hastigheten for å bearbeide informasjon. Hjernerystelse kan bli forårsakes av et slag til hodet, eller ved akselerasjonskrefter uten et direkte støt. Hjernerystelse kan diagnostiseres og fastsettes med en grad av alvorlighet stort sett ved å se på symptomer. Behandlingen inkluderer overvåkning og hvile. Symptomene vil vanligvis gå helt vekk etter tre uker, men de kan fortsette, eller komplikasjoner kan oppstå. Gjentatte hjernerystelser kan føre til alvorligere komplikasjoner.
Pasienter med hodepine i rekonvalesensperioden kan forkorte sykdomsforløpet ved å ta hensyn til hodepinen etter mental anstrengelse. Når aktiviteter som krever hjernekapasitet gir hodepine er det viktig at pasienten avholder seg fra det. Ellers vil hodepine kunne bli en langvarig plage for pasienten. Det har lenge eksistert en debatt hvorvidt hjerner med hjernerystelse ofte kan være strukturert skadet slik som hos andre hjerneskader, eller om det bare er tap av funksjoner uten strukturelle forandringer.
Rett etter en hodeskade gjelder at en utøver ikke skal gå tilbake til idrettsaktiviteten dersom vedkommende har en eller flere symptomer på hjernerystelse. Hjernen trenger ro inntil skadene er utbedret og skal derfor belastes så lite som mulig. Dette betyr at man den første uken skal hvile. Man bør unngå hard fysisk aktivitet og begrense lesing og TV-titting.
Retningslinjer for når utøver kan gå tilbake til trening og idrettsaktivitet er basert på en stegvis prosess, hvor personen systematisk går fra et aktivitetsnivå til det neste etter hvert som personen blir symptomfri på forrige nivå. Hvis en utøver opplever å få tilbake symptomer når han går til neste nivå, går vedkommende tilbake til forrige nivå som ikke ga symptomer og venter i et døgn før han igjen forsøker seg på neste nivå.
– Ingen aktivitet eller trening, full hvile. Når symptomfri, gå til neste nivå.
– Lett aerob trening som gange eller sykling på ergometersykkel.
– Idrettsspesifikk aerob trening (f.eks. løping for en fotballspiller)
– Idrettsspesifikke øvelser uten kontakt med andre utøvere
– Full trening uten restriksjoner
– Kamp/konkurranse
Referanser:
Wikipedia
Rosenborgklinikken Fysioterapi
Senter for idrettsskadeforskning
