Overtråkk av ankel er en av de aller mest vanlige akutte skader i muskel-skjelettsystemet. Det er oppdatert kunnskap om hvordan opptrening bør foregå.
Skaden skjer ofte i forbindelse med stopp, vendinger, hopp eller landing, der personen lander forkjært på bakken. Godt over 90 prosent av overtråkkene foregår på utsiden av ankelen. På utsiden av ankelen er det tre leddbånd, som alle fester like under ankelknoken. Vanligvis ryker det fremste leddbåndet først. Når en spiller har tråkket over er det aller viktigste å gi akuttbehandling raskt (etter PRICE-prinsippet).
Når blødningen har stanset og symptomene har dempet seg tilstrekkelig til at man kan gå tilnærmet normalt, kan opptrening starte (1-3 døgn). Mange hopper over dette, og starter rett på vanlig aktivitet igjen. Det medfører en betydelig risiko for ny skade. Det er mulig å forebygge stadig nye overtråkk dersom man trener opp leddstabilitet og styrke igjen. I tillegg kan det være nødvendig å bruke stabiliserende teip eller ortose (støtteskinne) ved risikoaktiviteter.
Selve opptreningen tar minst 2-3 måneder; gjenopptrening av leddsans parallelt med at skadde strukturer gror (men et helt avrevet leddbånd gror ikke igjen) tar lang tid. Dette er en tålmodighetsprøve, men «bonusen» kan være et høyere funksjonsnivå og mindre plager – og kanskje en unngått operasjon.
Opptreningen har flere mål. Først å oppnå normal bevegelighet og smertefrihet, så trene opp kontroll og styring av ankelleddet. Opptreningsprogrammet bør inneholde bevegelighetsøvelser, styrkeøvelser og spesifikke øvelser for å trene opp kontroll og balanse. Øvelsene gjøres stadig mer krevende og mer og mer lik aktiviteten man skal tilbake til etter hvert som funksjonen bedres.
Det vil være en fordel å få hjelp av en fysioterapeut med tanke på grundig instruksjon i opptreningsøvelser. Men fysioterapi bør begrenses til opptrening. Det er ikke dokumentert effekt av ultralyd, elektroterapi, strøm, laser, eller andre liknende behandlingsmetoder. I en helt ny studie fra USA vises det imidlertid en positiv tilleggseffekt av fysioterapibehandling, der ankelen blir tøyd og myket opp, parallelt med treningen.
Dosering på styrkeøvelser, spesielt tåhev på trinn, fra 4×20 repetisjoner med to bein samtidig daglig, til 5×10 repetisjoner på kun skadet bein to ganger daglig. I tillegg trenes balanse på balansepute eller –brett, til sammen 10 minutter daglig i 10 uker. Balanseøvelsene bør kjøres som ettbeins knebøy på det ustabile underlaget. Etter hvert som symptomene tillater det øvelsene suppleres med hinking på skadet bein, for eksempel opp og ned fra trinn. Parallelt med dette bør man sykle mye, og etter hvert legge inn løping.
Prognosen ved slike skader er god, dersom man følger opptreningsprogrammet.
Referanser:
Rosenborgklinikken Fysioterapi, Trondheim
Senter for idrettsskadeforskning, Oslo
Cleland et al. Manual Physical Therapy and Exercise Versus Supervised Home Exercise in the Management of Patients With Inversion Ankle Sprain: A Multicenter Randomized Clinical Trial. Journal of orthopaedic & sports physical therapy | volume 43 | number 7 | july 2013.