Publisert Smerteopplevelsen er en naturlig del av mange idrettslige aktiviteter.
Det å se Petter Northug og andre skiløpere falle over målstreken etter å ha gått opp monsterbakken Val de Fiemme innebærer at de har tatt seg fullstendig ut, og det gjør vondt. De har gått med smerte over lang tid og har tydeligvis evnen til å presse seg samtidig som de går godt teknisk på ski.
Samme scenario finner en i mange andre idretter. Hvor er fokuset til disse utøverne i slike situasjoner og hvordan mestrer de smerten?
Visse former for smerte hører naturlig med i mange idretter. Ubehagesfølelsen kan komme av at melkesyre hoper seg opp i muskulaturen og at hjerte og lunge jobber særdeles hardt for å bringe ut maksimalt med oksygen til arbeidende muskulatur. Dette er naturlige former for ubehag. Disse formene for smerte må skilles fra smerte som kan komme i forkant av skader og under skader. Ubehagsfølelsen i slike situasjoner har til hensikt å gi signaler fra kroppen om at belastningen må reduseres eller varieres for å hindre eller ytterligere forverre skaden. Går en over denne terskelen, kan f. eks betennelser, muskelstrekker og nummenhet i oppstå overbelastede kroppsdeler. Den sistnevnte smerteopplevelsen indikerer at man bør stoppe opp og avlaste, mens den førstnevnte ubehagsopplevelsen viser at du faktisk jobber hard, noe som er en forutsetning for å gjøre det godt i idrett.
Måten en tolker smerte på vil kunne har betydning for opplevelsen av ubehag. Smerte kan vurderes som positivt om en ser på det å jobbe med ubehag som et signal på at man jobber godt. Ser man på smerte som noe truende fører dette ofte til at man blir enda mer var på smertefølelsen. Fokuset vil da bli dratt vekk fra det en holder på med, som ofte medfører svakere prestasjoner fordi oppmerksomheten ikke blir rettet mot relevante forhold. En konsekvens av stort ubehag i trening eller konkurranse er da at den tekniske utførelsen ofte blir dårligere, noe som medfører unødvendig bruk av krefter.. Derfor bør utøvere fokuserer enda mer på arbeidsoppgavene når ubehaget øker. Det å snakke med seg selv, si ord/fraser til seg selvsom man assosierer med visse følelser som forbindes med god teknikk kan være en effektiv måte å holde fokus på.
Minne deg selv på at det kun er begrenset tidsperiode en skal ha det vondt. Dette vil for enkelte gjøre det enklere stå i ubehaget, enn om en kun å ha fokus på det å ha vondt. ”Kom igjen nå, det er kun tre minutter igjen. Dette klarer du!”
Det å vite at andre også har det vondt kan være en trøst, ”du vet at du er tøff nok til å tåle smerten bedre enn de fleste”.
Det å dele opp ei treningsøkt eller et løp/konkurranse i deler kan gjøre det lettere å holde konsentrasjonen oppe. I en treningsøkt eller konkurranse vet man som regel når de tøffeste belastningene kommer og kan derfor være forberedt på utfordringene. Hva skal man tenke på, hvordan skal en snakke til seg selv/oppmuntre seg selv og hvor lenge varer de store belastningene er faktorer som bør tenkes gjennom.
Samme type forberedelse kan man bruke til trening, ved å forberede seg til harde økter og legge en planer for hvordan disse øktene skal gjennomføres opplever mange å gjennomføre bedre økter enn om de ikke forbereder seg.
Tørr å stå i ubehaget. Det er ikke godt, men heller ikke farlig. Vær stolt av å gjennomføre tøffe kvalitetsøkter og bruk disse erfaringene til å styrke selvtilliten din.
