Ved en forskningskonferanse i USA i 2009 som het SLEEP (the 23rd Annual Meeting of the Associated Professional Sleep Societies)presenterte forskere resultater som sa at økt fysisk aktivitetsnivå medfører til netter med lavere total sovetid, mens netter med lavere sovetid resulterte til økt aktivitetsnivå dagen etter.
Resultatene indikerte at total sovetid økte med gjennomsnittelig 42 minuttet pr.natt bare etter få dager med lavt aktivitetsnivå.
I følge forsker som ledet dette prosjektet, Arn Elisson ved ”Integative Cardiac Healt Project at Walter Reed Army Medical Center in Washington DC”, er det som er funnet i denne studien det motsatte av det som er forventet. Kvaliteten på søvnen (målt ved sovetid i sengen delt på tid i sengen) ble ikke bedre ved økt trøtthet og kvaliteten på søvnen varierte ikke i samsvar med mengden av opplevd trøtthet i løpet av dagen.
”Det har lenge blitt anbefalt at man sover bedre dersom man trener. Våre data støtter ikke denne påstanden, sier Eliasson. ” Den lengste og beste sovekvaliteten oppnår man etter dager uten trening. Videre ble det ventet at uthvilte personer var tilbøyelige til å trene eller å ha mer slitsomme dager. Men denne rapporten viste at de som var mest uthvilte fikk minst trening og hadde et lavere kaloriforbruk pr.dag.
Denne rapporten bygger på forskning på 14 forsøkspersoner som brukte et spesialarmband som målte kroppstemperatur og bevegelse i 23 dager. Data som tok for seg total sovetid, effektiv sovetid, totalt energiforbruk, energiforbruk ved aktivitet og BMI ble også innsamlet. Når forsøkspersonene ble rangert etter BMI hadde 7 av forsøkspersonene normal BMI (under 25 kg/m2) og de 7 andre forsøkspersonene var overvektige (over 25 kg/m2). Resultatene viste også at de med høyest BMI hadde høyest energiforbruk pr.dag og gikk flest trinn.
Dr.Eliasson tror at årsaken til deres funn kan forklares ut fra at vi mennesker har forskjellige personligheter. Individ som er type A (ambisiøse og aktive gjennom dagene), er kanskje mer bekymret og grubler mer noe som gjør det vanskeligere å sove og som gir dårligere søvn. Mens person som er av type B (personer som er mindre aktive i løpet av en dag)har ingen problemer med å falle i søvn og sove. Andre forklaringer kan være at jobb og stress som fører til en slitsom hverdag, mer utmattelse og bruk av flere kalorier kan forstyrre søvnen.