Publisert En nylig publisert studie viser at økt fysisk aktivitet i skolen kan være en effektiv metode for å bedre barnas helse.
I 2010 forsvarte Geir Kåre Resaland sin doktorgrad om hvordan fysisk aktivitet i skolen påvirker barnas helse. Nylig ble resultater fra denne doktorgraden publisert i den anerkjente journalen Scandinavian Journal of Medicine and Science in Sports.
Les også om at aktive barn tenker raskere.
Spennvidde på studien
Studien gikk over 2 år og ble utført på barn som i starten av studien var 9 år, og på slutten var blitt 11 år gamle. Skolene som ble valgt ut var like på flere områder som blant annet antall elever pr lærer og utdanningsnivå. En skole i Sogndal ble brukt som testskole mens en skole i Førde ble brukt som kontrollskole. Totalt ble 228 barn inkludert i studien.
Innholdet i studien
Barna som gikk på testskolen i Sogndal skulle øke sitt aktivitetsnivå til 60 minutters aktivitet hver dag. 55 minutt skulle være aktivitet med moderat til høy intensitet, der høy intensitet totalt skulle vare i minst 15 minutter. Høy intensitet ble definert som aktivitet der barna ble svett og andpusten. Det meste av aktiviteten var basert på lek og ikke konkurranse.
Barn som var borte fra skolen i mer enn 15 % av tiden ble ekskludert fra studien. Barna som gikk på kontrollskolen i Førde fortsatte med vanlig gymaktivitet på 45 minutter to ganger i uka. Inkludert i de 45 minuttene var i tillegg tiden det tok å organisere barna og dusj og tøyskifte i etterkant.
Barna ble testet for kroppsvekt, omkrets rundt livet, kondisjon (VO2peak), blodtrykk, triglycerider i blodet, forholdet mellom total og HDL kolesterol (TC:HDL ratio) og insulinresistans.
Resultat
Det var ingen forskjell mellom skolene ved starten av studien for noen av parametrene som ble testet. Etter 2 år var det ingen forskjell mellom gruppene i vektendring, BMI, livviddemål eller insulinresistans.
Barna som hadde økt aktivitetsnivået på skolen hadde derimot en større forbedring i blodtrykk (både undertrykk og overtrykk), kondisjon målt som maksimalt oksygenopptak, triglycerider i blodet og TC:HDL ratio.
Studien har en stor styrke ved at det gikk over relativt lang tid. De fleste studier som ikke finner noen effekt av økt aktivitet går over relativt kort tid. Flere av parametrene som blir testet trenger derimot lengre tid før en ser en endring.
Les også om at fysisk aktivitet etter skoletid hjelper med å øke barnas utholdenhet og kroppssammensetning.
Konklusjon
En interessant detalj i studien er at barn som i utgangspunktet var i dårligst form fikk de største forbedringene. I dagens samfunn blir ikke bare vi voksne mer stillesittende, men også barna. Den fysiske formen daler, og dette tar de med seg videre inn i voksenlivet.
Det denne studien viser oss er at skolen kan være en effektiv aktivitetsplass for barna der litt aktivitet hver dag er nok til å få gode forbedringen hos barn på flere risikofaktorer for hjerte og karsykdom.
Hvis en i tillegg klarer å lage opplegg som introdusere barn til forskjellige typer aktiviteter kan en i samme slengen klare å aktivere barn mer på fritiden.
For alle oss foreldre som sitter hjemme er det og nyttig å forstå at ved å begrense tiden barna bruker foran tv og datamaskinen, kan vi hjelpe dem til en bedre helse i fremtiden. Og om vi ønsker å slå to fluer i en smekk kan vi bli med på aktiviteten, så slipper vi å trene etter at de har lagt seg.
Kilde: Resaland et al (2011), Effects of a 2-year school-based daily physical activity intervention on cardiovascular disease risk factors: the Sogndal school-intervention study. Scand J Med Sci Sport. 21: e122-e131.
