Publisert Placeboeffekt er et begrep som brukes om personlig eller kulturelt skapte forventninger som forårsaker eller medvirker til psykisk og fysisk forbedring i en tilstand. Placeboeffekt kan observeres uten at det er gitt et aktivt virkende middel eller som en konsekvens av «skinnbehandling». Begrepet har vært i bruk fra 1700-tallet.
Placeboeffekt defineres som forskjellen mellom behandlingsresultatet i gruppe behandlet med placebo og i en ubehandlet kontrollgruppe i et forsøk uten feil. Dersom et menneske tror at en behandling vil virke på en bestemt måte, kan en få en slik effekt. Placeboeffekt kan observeres i forbindelse med en rekke forskjellige former for behandling og er i utgangspunkt positiv, ettersom det skjer en forbedring – noe som ikke skjer uten behandling.
I test gir en ofte placebo, som bør være en pille, kapsel, krem eller kur som visuelt, i smak, konsistens og/eller tekstur er identisk med det midlet som egentlig skal utprøves, dog uten de(t) aktive virkestoff. En gruppe får det middelet som skal testes, mens en kontrollgruppe får placebo for å registrere effektene i de to gruppene og forskjellene mellom dem. Normalt vil man kunne registrere grader av placeboeffekt i begge grupper, men ofte vil resultatene av det aktive midlet klart (signifikant) skille seg fra det man kan finne i placebogruppen.
Ordet placebo benyttes også om placeboeffekt, det vil si behandleren skaper en atmosfære som forsterker effekten av den teknikk han anvender. Placeboeffekten er særlig uttalt ved smerter hvor den ikke synes å være begrenset til subjektive opplevelser, men også til fysiologiske endringer som kan måles. Hvilke mekanismer som bevirker slike fysiologiske endringer er uklart. En kan tenke seg at placebo og noceboeffekter utløser psykologiske mekanismer som introduserer nevrofysiologiske forandringer som igjen samvirker med et terapeutisk tiltak.
Internasjonalt er det fornyet interesse i å utnytte placeboeffekten på en positiv måte. Det motsatte av placeboeffekt er kalt noceboeffekt (Fra latin «Jeg vil skade»), som altså innebærer en forverring av en tilstand ved behandling og hvis årsak kan isoleres til personlige eller kulturelle forventninger. Et klart eksempel på nocebo er et menneske som dør etter å ha blitt bitt av en slange som ikke er giftig.
Det hevdes ofte at placeboeffekter er kortvarige, og at visse personlighetstyper er mer disponert for slike effekter enn andre. Nyere forskning viser imidlertid at placeboeffekten er varierende og ofte uforutsigbar. Det betyr at en pasient i en situasjon kan oppnå en placeboeffekt, i en annen situasjon ikke. Det er vist at placeboeffekt ikke er avhengig av kjønn, alder og intelligens. Placebo har tid/effektkurver som viser både en maksimal effekt og en kumulativ effekt. Det siste betyr at ved gjentatt tilførsel av placebo øker effekten. Tilsvarende kan det være en resteffekt ved avslutning av placebobehandling som ligner den man har ved aktiv behandling. Resteffekt betyr at effekten henger igjen en tid etter at placebo eller legemidlet er utskilt fra kroppen. Det er forskning som viser at to placebokapsler har mer effekt enn en, at store kapsler har sterkere effekt enn små, at gule kapsler virker stimulerende og hos noen antidepressivt, mens hvite kapsler virker som smertestillende og som narkotikum. Det er også vist at injeksjoner gir større effekter enn tilførsel av piller.
I treningssammenheng er kunnskap et nøkkelord for å bruke placeboeffekten positivt – og for å unngå nocebo. Dersom vi av helsepersonell eller på annen sikker måte får vite at det for eksempel ikke er skadelig å trene selv om det gjør litt vondt et sted, kan treningen PÅ TROSS av litt smerter føre til at plagene raskere går over.
Referanser:
Brown W. A.: The placebo effect.Scientific American 1998 68-73.
Ernst E.: The power of placebo.British Medical Journal 1996 313:1569-1570.
www.wikipedia.no
