Nakkeslengskade sjelden farlig

Færre enn ca. 10% av de med nakkeslengskade får etter ulykken smerter og stivhet i nakken, med hodepine og svimmelhet. Færre enn 10% av disse igjen utvikler kroniske plager.

Nakkesleng populært kalt whiplash (fra: piskesnert), er en type skade i nakken som kan oppstå når hodet beveger seg raskt forover for deretter bakover. Dette forekommer ofte når man blir påkjørt bakfra i bil. Hva slags skade som oppstår avhenger av hvor kraftig hodet beveges. Det vanligste er at det blir en overstrekning av muskler og leddbånd. Dette gir symptomer i form av smerter og innskrenket bevegelighet i nakken. I noen sjeldne tilfeller kan skaden i nakken bli større og det kan samtidig forekomme en hjernerystelse. Hvilke skader en har fått kan kartlegges gjennom forskjellige undersøkelser av nakken og hodet. Noen får mer varige plager i form av nakke- og hodesmerter og noen også psykiske symptomer. Det kan i slike tilfeller være vanskelig å skille mellom reelle forandringer i nervesystemet og forandringer som skyldes det å ha smerter.

Blant pasienter som har vært utsatt for nakkesleng, vil de fleste ikke få noen skade i det hele tatt. Et fåtall får skade med brudd, forskyvning i nakken eller mellomvirvelskiveskade med eller uten nevrologisk utfall. Pasienter som ikke får noen av disse skadene, kan utvikle en kronisk smertetilstand med eller uten tegn fra muskel- og skjelettapparatet. En slik skade kalles kronisk nakkeslengsyndrom. Årsaken til symptomene er ukjent, men de oppfattes som bløtdelsrelaterte (muskler, sener, leddbånd og leddkapsler, samt mellomvirvelskiver). Diagnosen kan stilles med en godt utført undersøkelse. Dersom skaden er så kraftig at det også blir bruddskader eller forskyvninger i ledd, eller skader av nervesystemet, regnes det som alvorligere nakkeskade og defineres ikke som nakkeslengskade.

Nakkeslengskader forbindes typisk med skader etter påkjørsel bakfra, hvor hodet får et kraftig og uventet kast bakover, og deretter et tilsvarende kast framover. Men lignende skader kan også forekomme ved sidekollisjoner. I tillegg kan slike skader ses ved fall på ski eller snøbrett, og ved fall i for eksempel hoppbakker.

Ut fra statistikk er det beregnet at av alle som utsettes for skader som kunne medføre nakkeslengplager, er det bare ca. 10% av alle som får plager. Av disse vil ca. 90% bli kvitt sine plager i løpet av 6 måneder. I Norge får 4.000 personer årlig symptomer fra nakken etter biluhell og ulykker.

Færre enn 10% av dem med akutte plager utvikler mer langvarig smerte og stivhet med større eller mindre påvirkning av funksjonsnivået. Symptomene kan være nakkesmerter og stivhet, hodepine, skuldersmerter og stivhet, svimmelhet, slapphet, plager fra kjeveleddet, armsmerter, prikkende fornemmelser i armene, svakhet, synsforstyrrelser, øresus, taleforstyrrelser, ryggsmerter. Depresjon, angst, yrkesmessige problemer med mere kan også forekomme.

Det er fornuftig å unngå unødige belastninger mot nakken de første dagene etter skaden. Det kan i denne perioden være behov for smertelindrende behandling. Der er av stor betydning å bevege seg samt å bruke nakken som normalt. Bruk av halskrage er i de aller fleste tilfeller unødvendig, og bruk av halskrage utover 48 timer kan forlenge og forsterke symptomene. Øvelser i form av repeterte, rolige bevegelser av nakke/hode, gjentatt i serier hver time hele dagen, lindrer smerter sammenlignet med mer passiv tilnærming. Best resultater oppnås når behandlingen startes raskt, det vil si innen 4 døgn etter skaden.

Etter den første uken er det av stor betydning at du starter å bevege og bruke nakken omtrent som normalt, selv om dette skulle medføre noe smerteplager. Normale bevegelser er viktig for å bevare elastisiteten i bløtdelene, og for å forebygge varig stivhet i området. Mange tror at en bevisst tidlig bruk av nakken kan være den viktigste faktoren for å forebygge et kronisk forløp av tilstanden. Passiviserende behandling gir langsommere bedring. Det er usikkert i hvilken grad veiledet trening er nødvendig for å oppnå optimalt resultat.

Hos pasienter med kroniske plager er det mye bekymringer knyttet til tilstanden. Det er viktig å være klar over at nakkeslengskade ikke fører til forandringer eller svekkelser av hjerne eller ryggmargsfunksjoner. Kroniske smerter kan føre til betydelige konsentrasjonsproblemer, men hjernen er ikke skadet, selv om det kan føles slik. Forløpet over tid tyder på at også de pasientene med de verste og mest langvarige plagene, kan forvente en gradvis bedring.

Det er vist at bare 10-15% av alle som utsettes for nakkeslengmekanisme utvikler plager. Hos de aller fleste av disse (over 85%) er forløpet godartet, plagene avtar gradvis og forsvinner innen 6 måneder. Forløpet etter skaden bestemmes av hvordan predisponerende psykologiske og kroppslige sårbarhetsfaktorer samvirker med utløsende og symptommodererende faktorer. Tungt manuelt arbeid, frykt for alvorlig skade, forventning om funksjonstap og uavklart erstatningsoppgjør er modererende faktorer som påvirker forløpet og psykososial funksjonsevne. Prognosen er god for de fleste, men omtrent 15% utvikler langvarige helseproblemer. Anslagsvis 5% blir arbeidsuføre.

Referanser