Publisert «Alle» vet at trening og fysisk aktivitet er bra, og mange er fokusert på å trene. Men likevel er det godt dokumentert at hverdagsaktiviteten synker dramatisk, og det er svært uheldig. Kan fokus dreies tilbake fra konstruert trening til naturlig hverdagsaktivitet?
For helsen til mennesker er det av avgjørende betydning at et visst nivå av fysisk aktivitet og trening opprettholdes gjennom hele livet, og da holdes fokus på idrettslig prestasjonsevne helt utenom. Dette blir stadig bedre dokumentert for mange sider av helsen, både fysisk og psykisk. Men samtidig synker hverdagsaktiviteten.
Det er to forhold som trolig er avgjørende for at det er en formidabel oppgave å forsøke å øke hverdagsaktiviteten, som for eksempel leke med barna, gå korte strekninger istedenfor å kjøre, sykle mer mm. Det ene er menneskets grunnleggende og iboende egenskap om å spare energi. Det kan komme dårligere tider med mindre tilgang på mat, så det gjelder å spise godt mens man kan! Og på forbrukssiden finnes det samme fenomenet: finnes det en snarveg, så tar vi den. Bare se på stier over plener! Etter hvert som mennesker blir voksne og trangen til fysisk leik avtar, så reduseres det spontane aktivitetsnivået betraktelig.
Det andre forholdet som bidrar til redusert dagligdags fysisk aktivitetsnivå er alle modalitetene som mennesket kan bruke for å redusere energiforbruket. Biler og alle mulige dingser som gjør at vi slipper å bevege oss, fjernkontroller til det meste og rullebånd på fortauene.
Norske helsemyndigheter er opptatte av at vi skal bevege oss mer. Hvordan kan vi motivere oss selv? Oppmerksomheten vendes mot kropp, utseende og prestasjon. Å gjøre kropp og helse til sentrum i tilværelsen bør ikke være målet for helsepersonell. Snarere er det viktig å stimulere til deltakelse og engasjement i det vi gjør, i verden omkring oss og i andre mennesker. De fleste av oss har det best når vi glemmer kropp og helse, når vi ikke tenker på egen og andres form og fasong, teller kalorier eller regulerer pusten, men er oppslukt og til stede her og nå i de ulike gjøremål.
Undersøkelser viser at om lag halvparten av dem som starter med organisert trening, vil slutte i løpet av relativt kort tid. En viktig grunn til frafallet er for høy intensitet. Jogging fører til mer frafall enn opplegg basert på gåturer. Særlig i startfasen er det viktig ikke å legge opp til en intensitet som skaper ulyst og ubehag hos den enkelte.
Men det er mer enn høy intensitet som skaper frafall. De er kjennetegnet av at de er tilpasset og valgt av den enkelte, og aktiviteten drives i nærmiljøet sammen med andre. Tilhørighet og fellesskap øker gleden og motivasjonen og er, sammen med tett oppfølging og støtte, sentrale faktorer for å redusere frafall.
Vi må passe oss for å gjøre enkel, naturlig fysisk aktivitet til vanskelig «medisin». Når bevegelse ikke lenger inngår som en integrert del av arbeids- og hverdagslivet, vokser det opp kommersielle treningstilbud, samtidig som helsepersonell snakker oftere og høyere om «aktivitet» i vitenskapelige termer. Resultatet kan lett bli at vi fratar folk troen på at de kan bevege seg uten å følge ekspertråd eller skaffe seg personlig trener. Det enkle er ofte det beste, men overraskende vanskelig å få til.
Referanser:
Aktivitetshåndboken – fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Oslo: Helsedirektoratet, 2009.
