Publisert Kjennetegn på personer med megareksi er hard trening og ekstreme dietter ofte sammen med bruk av doping for å oppnå sitt mål om en «perfekt kropp».
Megarektikeren blir til tross for hard trening og ekstreme dietter aldri fornøyd med kroppen sin. De har utviklet en vrangforestilling om sin egen kropp og vurderer seg som små og svake til tross for at de er store og muskuløse. Megarektikeren ser det som sin «livsoppgave» å bli større og trene mer. Dette kan motivere kroppsbyggere til å øke treningsmengden, trekke seg tilbake sosialt, benytte seg av ekstreme dietter, overtrening og risikere helsen ved bruk av anabole steroider.
Hovedfagsoppgaven min ble levert vår 2000. Oppgaven og resultatene av studien skapte stor interesse og debatt. Temaet er like sentralt i dag som for ti år siden, og ettersom det ikke er gjort lignende forskning i Norge, ønsker jeg å dele mine funn med spreke trening.no lesere. Jeg ønsker å belyse temaet ut fra undersøkelsen jeg gjennomførte. Lite forskning er gjort på temaet siden.
Jeg (Innselset, 2000) gjennomførte en spørreundersøkelse blant 76 menn. Ut fra svarene kunne jeg anslå at 6,5 prosent ble klassifisert som megarektikere.
Hva er megareksi?
Det kan tenkes at den økte fikseringen på kropp kan resultere i et uheldig kroppsideal som kan gi økt helserisiko gjennom slanking, uheldig trening og bruk av doping. Personer med megareksi feilbedømmer sin egen kroppsdimensjon. Megareksi forklares som en besettelse, en omvendt anoreksi, «bigger is better». Dersom vi sier at anoreksi er uttrykk for et forstyrret kroppsbilde som igjen uttrykker seg gjennom en sykelig opptatthet av å kontrollere kroppsvekten, kan man vise til en form for forstyrret eller omvendt anoreksi, altså megareksi. Streben etter enorme muskler erstatter streben etter å bli tynn. På samme måte som en person med anoreksi, vil en som lider av megareksi være opptatt av kropp og utseende. Personer med megareksi blir aldri fornøyde, selv om de bruker flere timer hver dag for å bygge kropp. Megarektikeren ser det som sin «livsoppgave» å bli større og trene mer. Dette kan motivere kroppsbyggere til å øke treningsmengden, trekke seg tilbake sosialt, benytte seg av ekstreme dietter, overtrening og risikere helsen ved bruk av anabole steroider.
Kriterier for å definere megareksi:
1) Personen har et varig og klart urealistisk bilde av seg selv som for liten og/eller for svak, til tross for at man i realiteten er kraftig og muskuløs. Når individet ser seg i speilet, vurderer det seg selv som «ute av form».
2) Individets oppfatning av seg selv vil påvirke hverdagslivets aktiviteter i negativ retning.
Megarektikerens oppfattninger av seg selv vil kunne påvirke individets livskvalitet. De har komplekser for egen kropp. Det er med dette viktig å presiserer at megarektikeren neppe vil vise seg i bar overkropp, kle seg i tettsittende klær, eller stille opp i kroppsbygger konkurranse.
Kroppsbyggerens og megarektikerens behov for kontroll
Kroppsbygging er streben etter den totale kontroll på livet. Det handler om å sette alt i livet inn i kalkulerbare, predikerbare og disiplinerte prosesser. Disse prosessene er selve livsskallet og kan sammenfattes i drømmen og streben etter fremskrittet. Den moderne idretten er selve symbolet på dette fremskrittet, et fremskritt som forutsetter stadige teknologiske nyvinninger. Den perfekte kroppen symboliserer kontroll. Det å vise at vi har kontroll over kroppen, symboliserer at vi har kontroll i dagens samfunn. Å vise at vi har kontroll over å spise og at vi er i aktivitet, reflekterer hardt arbeid og ambisjoner.
Treningen blir en livsstil for megarektikeren. Treningen er en predikerbar og systematisk aktivitet som stiller store krav til systematikk, metodikk og disiplin. Del for del blir kroppen trent. Det finnes et syndrom av treningsavhengighet. En som er treningsavhengig holder frem med treningen til tross for medisinske, sosiale, arbeidsmessige eller andre grunner til å la være. Det er ikke bare treningen som er underlagt den metodiske rasjonaliteten. Maten, kostholdsregimene eller dietten, er underlagt den samme disiplinen. Det som kan og skal spises, settes sammen til kostholdsregimer som skal følges slavisk. De samme måltidene med det nøyaktige tilmålte innholdet skal spises til nøyaktige tider. Det er også en klar holdning til hva som er gal mat. Kostholdet, er sammen med trening, det som gir mening til livet på mange måter. Kroppsbyggeren ønsker best mulig kontroll over metabolismen, og det er ikke uvanlig at de tar tilskudd i form av proteiner, kreatin og anabole steroider. Like systematisk og metodisk som treningen og ernæring er også de ulike dopingregimene. Dopingpreparatene settes også inn i regimer som inneholder krav til systematikk og predikerbar rasjonalitet.
Resultater:
76 menn (fra Bergen, Oslo og Trondheim) deltok i studien. Alle trente på helsestudio. Det var visse kriterer som måtte oppfylles for at de fikk delta i studien. I denne undersøkelsen ble 6,5% klassifisert med megareksi. 5,2% hadde symptomer på forstyrret spiseatferd. Megarektikerene og menn med forstyrret spiseatferd hadde lave skårer på selvbilde. I dette utvalget var det sammenheng mellom forekomst av megareksi og bruk av doping. Alle som ble klassifisert som megrektikere hadde brukt dop. Dopingbrukerne var kjennetegnet med lav selvoppfatning.
Forekomst av doping:
Dopingbruk kan forstås som et samspill mellom mennesket og dets aktivitetsmiljø. 25% av respondentene rapporterte at de brukte eller hadde brukt doping. 5,3% rapporterte at doping var vanlig i deres treningsmiljø. 19,7% kjente flere som dopet seg. 25% svarte de kjente en til tre personer som brukte doping. 17% hadde opplevd press til bruk av doping, og 1,3% opplevde sterkt press til bruk av doping i sitt treningsmiljø. På spørsmål om årsak til bruk av doping svarte respondentene av de ønsket å oppnå resultater raskere, de ønsket større muskelmasse, en mer attraktiv kropp og et bedre selvbilde. Mye tyder på at var kombinasjonseffekten mellom bedre utseende, økt aggresjon og selvtillit som gjør at AAS ble brukt som virkemiddel. Negative konsekvenser ved bruk av doping var at enkelte følte seg oppblåst i kroppen, noen opplevde skader; muskelavrivninger og senebetennelser, utvekst av byller og psykiske problem i form av å bli mer aggressiv og depressiv.
Samtlige megarektikere hadde en historie som dopingbrukere. Dette er i tråd med tidligere funn, og er med på å bekrefte at AAS appellerer til individ som ikke kjenner seg store nok. AAS gir økning i muskelmassen, og for megarektikeren som feilvurderer sin egen kroppsdimensjon vil det være fristende å benytte AAS for å nå målet om å bli større. Bruk av doping kan være med på å avgjøre individets oppfatning, tro eller kunnskap om seg selv. Megarektikerne og dopingbrukerne var kjennetegnet med lav selvvurdering av fysisk utseende og globalt selvbilde. Det er grunn til å anta at dopingbrukere kan få økt sin fysiske selvoppfatning under kur, og at denne positive rusen kan smitte over på individets selvbilde. Ved endt dopingkur har man funnet at enkelte opplevde depresjon og avhengighet. Megarektikeren utmerket seg med at han hadde lavt selvbilde til tross for bruk av doping.
Oppsummering:
Trening og fokusering på kropp og kosthold har en rekke positive virkninger på folkehelsa. Samtidig viser det seg at miljøer som fokuserer på mat, kropp, utseende, fysisk prestasjon og trening, er miljøer med større risiko for å utvikle forstyrrede tanker om egen kropp. Megarektikere har utviklet en vrangforestilling om sin egen kropp; vurderer seg som små og svake til tross for at de er store og muskuløse. Megarektikeren ser på doping som en snarvei til idealkroppen. Mange ser på fitnesskulturen som friheten til å dyrke kroppen. Helsestudioet er blitt en moderne samlingsplass, og i jakten på en identitet tyr noen til kunstige og farlige stimuli. Både materielle, kulturelle og psykologiske årsaker ligger til grunn for denne utviklingen. Det handler om manglende kjønnsidentitet, forventninger til livet og krav fra samfunnet om hvem man bør være.
Utifra resultatene kan man anta at menn med lav selvvurdering har økt sårbarhet for utvikling av megareksi og/eller forstyrret spiseatferd og bruk av doping, men det er behov for videre forskning. Som følge av svakheter ved målemetoder og design kan man ikke trekke klare konklusjoner. Utfordringen til fredmtidens forskning ligger i å få utarbeidet gyldige og nøyaktige måleinstrument.
Referanse:
Innselset, E. (2000). Menn, kroppsoppfattelse og fysisk trening. Hovedfagsoppgave. Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Idrettsviteskapelig institutt. NTNU.
