Publisert Målvaktalbue er et syndrom som rammer tre av fire målvakter i håndball i løpet av en karriere. Årsaken er blokkering av skudd som fører til tusenvis av små og store overstrekk av leddbåndene på forsiden av albuen. Det kan forebygges og behandles.
Også utespiller i håndball og volleyballspillere kan få tilsvarende plager, samt enkelte tennisspillere. De vanligste plagene er smerter og ubehag, svakhet, nummenhet med utstråling til lillefingeren, hevelse med redusert bevegelighet, samt låsninger i albuen. De fleste får smerter på for- og innsiden av albuen. Noen albuer blir instabile, som vil medføre en følelse av lav kontroll ved belastning (spesielt raske bevegelser i ytterstilling).
Diagnosen stilles klinisk ved at lege eller fysioterapeut spør om sykehistorien, samt undersøker albuen. Røntgenundersøkelse vil sjelden være aktuelt. MR er av og til nødvendig ved langvarige plager som ikke tilheler ved de første tiltakene, og da bør MR tas med kontrast.
Første behandling er styrketrening av albue, underarm og håndledd under veiledning av kompetent fysioterapeut. Tilpasning av støtteortose eller bruk av stabiliserende teip hjelper i ca halvparten av tilfellene. Dersom plagene vedvarer og tiltar kan undersøkelse hos ortoped være nødvendig. Redusert trening og kamp kan være nødvendig i rehabiliteringsperioden.
Prognosen er god med hensyn til varige plager. De færreste har symptomer etter avsluttet karriere, men mange slutter tidligere enn de ellers ville ha gjort. Det er avgjørende for prognosen at plagene følges opp tidlig i forløpet; da vil opptreningen bli mindre langvarig.
Målvakter i håndball bør trene god styrke på armene generelt for å forebygge slike plager. Dette er spesielt viktig i 15-20 års alder, da kroppen vokser raskere i lengde enn det stabiliserende muskulatur rekker å holde følge med.
Referanse:
Fysioterapeutene ved Rosenborgklinikken Fysioterapi
