Publisert
Diskusjonen rundt effekten av et redusert karbohydratinntak er i ilden som aldri før. I den forbindelse passer det bra at det nylig ble publisert en sammendragsartikkel av Richard Kones om hvordan karbohydrathysteriet påvirker helsen vår.
Richard Kones har gått gjennom over 100 vitenskaplige artikler som omhandler hvordan redusert karbohydratinntak påvirker helsen vår, med spesielt fokus på hjerte og karsykdom (Richard Kones er hjertespesialist). Etter en nøye gjennomgang av de vitenskaplige artiklene kom Kones frem til flere viktige punkter:
- Det typiske ad libitum (spis så mye du føler for) kostholdet, med lite mat fra planter, høyt kaloriinnhold, fett, raske karbohydrater, sukker, salt og hardt bearbeidet mat er uten tvil usunt og medfører økt vekt og økte fare for hjerte og karsykdom. Denne type kosthold i kombinasjon med inaktivitet er en vanlig årsak til overvekt, diabetes og hjerte og karsykdom.
- For vekttap er energiinntak (kalorier) uten tvil den viktigste faktoren.
- Ingen spesiell sammensetning av makronæringsstoffer (fett, karbohydrater, protein) er årsaken til fedme. Vekten kan både økes og reduseres på en rekke variasjoner av makronæringsstoffer.
- Kosthold med spesiell sammensetning av makronæringsstoffer kan anbefales for hele populasjonen, men finnes ikke ett perfekt kosthold som passer til alle.
- Dårlig tilføyelse og rapportering er vanlig i både lavkarbo og lavfett kosthold. Dette faktum gjør at en del studier gir dårlig bilde av hvordan en type kosthold faktisk påvirker oss i det virkelige livet.
- I den “virkelige verden” er tilføyelse til ekstreme kosthold som Atkins (lavkarbo/høyfett) og Ornish (høy karbo/lav fett) vanskelig å oppnå.
- Forbedringer i glukosekontroll, fastende insulin nivå og insulinresistens, blodtrykk og CRP nivå som et resultat av vektreduksjon er uavhengig av sammensetning av makronæringsstoffer.
- Lavkarbo kosthold gir ikke større langtidsreduksjon i vekt enn andre kosthold.
- Livsstilsoptimalisering forblir den viktigste behandlingsformen av hjerte og karsykdom.
- Det er en betydelig variasjon i metabolsk respons til mat og individuelle næringsstoffer, spesielt med tanke på risikofaktorer for hjerte og karsykdom.
- Effekt av vekttap og makronæringsstoffer på riskofaktorer for hjerte og karsykdom trenger ikke være det samme. Det endelige resultatet kan være en sum av flere prosesser som vi enn ikke fullt ut forstår.
- Spesifikk sammensetning av makronæringsstoffer kan være fordelaktige for forskjellige typer lidelser. For eksempel kan lavkarbo være fordelaktig ved behandling av metabolsk syndrom. For pasienter med hyperkolesterol, normalt fettnivå og høy HDL konsentrasjon i blodet, kan lavfett være å foretrekke.
- Mindre enn optimalt inntak av fiber, kalsium, kalium, omega 3, og en del andre mineraler og vitaminer er fortsatt en bekymringsfaktor ved kombinasjonen av lavkarbo og lavkalori kosthold. Det er og bekymring rundt høyt kjøttinntak på blant annet en del krefttyper.
Det viktigste denne artikkelen forteller oss er at lavkarbodebatten ikke har et svarthvitt svar. For det første er det viktig å definere lavkarbo før man hiver ute argumenter. Snakker man om et kosthold med minimalt inntak av karbohydrater? Eller snakker man bare om å redusere mengden litt? Er det lavkarbo for friske eller folk med forskjellige sykdommer. Skal man redusere fettmassen på kroppen eller behandle hjerte og karsykdom? Hvert spørsmål har sin egen diskusjon og argumenter for og imot. Kanskje er det på tide å diskutere de forskjellige problemstillingene hver for seg?
”Det beste kostholdet, alt sett under ett, er det kostholdet man kan følge i det uendelige, med færre kalorier, mer grønnsaker og frukt, mindre kjøtt og bearbeidet mat, lavere sukker og saltinnhold, sammen med en kraftig dose fysisk aktivitet, klokskap, balanse og moderasjon”
Richard Kones
Kilde:
Kones R (2010) Low-fat versus low-carbohydrate diets, weight loss, vascular health, and prevention of coronary artery disease: The evidence, the reality, the challenge and the hope. Nutr Clin Prac. 25(5): 528-541.
