Nytt doktorgradsprosjekt av Kjersti Mordal Moen viser at dagens kroppsøvingslærere er mere opptatt av idrett og prestasjon enn mestring og glede og at det er økende mistrivsel i kroppsøvingsfaget.
Kroppsøvingsfaget har eksistert som et obligatorisk fag i norsk skole siden 1936. Men det finnes lite forskningsbasert kunnskap om kroppsøvingsfaget og kroppsøvingslærerutdanning. Kjersti Mordal Moen har gjennomført en studie for å se på hva slags kroppsøvingsundervisning vi har i norsk skole og hvilken utdannings kroppsøvingsstudentene får.
Målet med studien var å få innsikt i hvordan de som utdanner kroppsøvingslærere definerer og uttrykker målet og hensikten med utdanningen. I tillegg ser studien på hvordan lærere på høgskoler utøver og opplever jobben sin som utdannere av kroppsøvingslærere. Studien har også til hensikt å få kunnskap om hvordan kroppsøvingslærerstudenter oppfatter målet og hensikten med utdanningen, samt hvordan de opplever å være studenter.
Resultat
Et viktig funn i studien som samsvarer med internasjonal forskning er at kroppsøvingsutdanningen i liten grad påvirker en students relative konservative syn på kroppsøvingsfaget, nemlig at kroppsøving først og fremst er forbundet med å lære ulike idretter og teknikker, og at fagets primære mål er å forebygge negativ helseutvikling i samfunnet.
Et annet funn i studien er at studentene kun ble oppfordret til å reflektere praktisk omkring sin egen undervisning. Det ble i liten eller ingen grad oppmuntret til refleksjon omkring teoretiske, verdibaserte og etiske problemstillinger knyttet til faget, undervisningen og lærerrollen. Dette selv om rammeplanen for lærerutdanningen og den akademiske litteratur forventer at universitets- og høgskoleansatte og studenter skal gjøre.
Økende mistrivsel i gymtimene
Studien viser at også de som utdanner kroppsøvingslærere i all hovedsak anser utdanningens primære mål å lære studentene ulike idretter, samt undervisningsteknikker og formidling av idrettsaktivitet. I praksis betyr dette at det at innlæring av ulike idretter prioriteres framfor for eksempel kroppslig opplevelse, erfaring og mestring. Den gammeldagse gymlæreren som synes at friidrett og fotball er viktig treffer ikke alltid dagens ungdom, som i økende grad mistrives i gymtimene.
I tillegg fokuserte utdanningen på at kroppsøving som skolefag er viktig for å forebygge livsstilssykdommer og fremme god helse i befolkningen.
Hvorfor er kroppsøvingsstudentene så konservative?
Doktorgradsprosjektet viste at det er flere forhold som spiller inn for å forstå hvorfor kroppsøvingsstudentene fortsetter å ha et konservativt syn på faget og hvorfor de i liten grad blir utfordret til refleksjon over egne verdier og tanker rundt faget:
- de som utdanner kroppsøvingslærere (og kroppsøvingsstudenter) lever og utvikler seg i samhandling med andre mennesker på personlig, lokalt og nasjonalt nivå der enkelte nettverk i større grad legger mer press på og påvirker mer enn andre.
- studien avdekker at de som utdanner kroppsøvingslærere påvirkes og sosialiseres gjennom blant annet egne positive erfaringer med kroppsøvingsfaget, konkurranseidrett og treneroppgaver. Slike erfaringer ble etterhvert en naturlig del av dem selv (deres habitus) som idrettspersoner og lærere. Deres idretts- og lærerhabitus ble ytterligere forsterket på det lokalet nivået i lærerutdanningen, spesielt av studenter, øvingslærere i skolepraksis og av kollegaer. På nasjonalt nivå ble de som utdanner kroppsøvingslærere spesielt påvirket av samfunnets fokus på helse og sunnhet og av den sterke posisjonen organisert idrett har i Norge.
- et viktig funn i denne sammenheng er at nettverket til dem som deltok i studien som var en del av deres daglige virke, og sammenfalt med deres habitus som idrettsmenn/-kvinner og lærere, hadde svært stor påvirkning. Disse nettverkene definerte dermed hva som ble vektlagt som mål og hensikt med kroppsøvingslærerutdanningen i langt større grad enn politiske dokumenter, akademisk litteratur og forventninger til akademisk ansatte i universitets- og høgskolesektoren i Norge.
Nødvendig debatt
Moen avsluttet med at kunnskap fra denne studien bør danne grunnlaget for en debatt hos dem som utdanner kroppsøvingslærere. Debatten bør inneholde tema som hva slags utdanning studenter tilbys, hvorfor det gjør som de gjør, om utdanningen bør videreutvikles og eventuelt hvordan den bør utvikles.
På nasjonalt nivå bør det diskuteres om rammeplanens innhold og hensikt, og om det er behov for en ekstern kontroll om rammeplanenes intensjoner faktisk blir ivaretatt på hver enkelt høyskole eller universitet.
Kilde: http://www.nih.no/templates/page____10402.aspx