Vi har alle hørt hvor farlig stress kan være for helsen, og likevel stresser de fleste av oss veldig mye.
Vi stresser på jobb, vi stresser på trening, vi stresser på fritiden, og fordi vi vet hvor farlig stress er, så stresser vi også gjerne over at vi stresser så mye.
Men, hva om vi tar feil? Hva om stress kan være noe positivt?
Kelly McGonial er en anerkjent psykolog som har spesialisert seg innen helsepsykologi, og hun har brukt store deler av sitt liv på å undersøke effekten av stress på helsen. Hun har funnet det samme som vi har hørt tidligere, nemlig at stress kan være veldig helseskadelig. Det viktige å lege merke til her er dog at det kan være helseskadelig, for det viser seg nemlig at hva vi selv tenker om vårt stress kan ha alt å si på om stresset bidrar positivt eller negativt til vårt liv og vår helse.
Stress er altså ikke nødvendigvis noe negativt, men snarere tvert imot. Om vi lærer oss å se på stress som en positiv respons vår kropp har – en respons som gjør oss beredt til å handle, da kan vi nyte godt av de positive effektene stress kan gi oss, framfor å kjempe mot det.
Helsedirektoratet beskriver stress på en god måte (3):
«Stress kan defineres som en tilstand av økt psykologisk, fysiologisk og atferdsmessig beredskap. En stressreaksjon er en normal reaksjon og betraktes ikke som farlig, men snarere nødvendig. Fysisk aktivitet aktiverer stressfysiologiske systemer på liknende måte som psykologisk stresseksponering… Stress er ikke noen sykelig tilstand og kan ikke betraktes som en diagnose som krever behandling.»
I en TED presentasjon som du finner nederst i denne artikkelen, forklarer Kelly McGonial hvordan forskningen viser at mye stress øker sannsynligheten for å dø tidlig, men kun om du selv tror at stress er skadelig. Når subjekter på forhånd blir fortalt at stress er et tegn på et kroppen er full av energi, og klar for å møte utfordringene som stresser deg, ja da ser den negative effekten av stress ut til å forsvinne helt.
Så neste gang du føler deg stresset, forsøk å bruke dette stresset til å takle utfordringene som stresser deg. Stress kan være din venn, om du bruker det til din fordel.
For mer informasjon om stress og helse, så anbefaler jeg sterkt at du setter deg godt til rette og ser hele TED presentasjonen som du finner nederst i denne artikkelen (14 minutter).
Hva med stress og trening?
En annen effekt mange som leser denne kanskje er redd for når det gjelder stress, er den katabole effekten. Stress er en katabol tilstand, og mange er redd for at stress kan redusere den muskelbyggende effekten de ønsker fra styrketreningen sin. Det mest ironiske med dette er kanskje at trening i seg selv er et enormt stress på kroppen – hele poenget med trening er å stresse kroppen til å adaptere, og ergo er ikke stress noe som hindrer framgang, men snarere noe som er nødvendig for framgang.
I 2012 ble det gjort en meget interessant studie (2) som forsøkte å finne korrelasjoner med endring i forskjellige hormonnivåer etter styrketrening, og hvilken effekt det hadde på endring i muskelmasse og styrke. Forskerne undersøkte endringer i veksthormon (GH), fritt testosteron (fT), insulin-like vekstfaktorer (IGF-1), og kortisol. Av disse hormonene er det kun kortisol som regnes som et katabolsk (nedbrytende) hormon, mens de andre regnes som anabole (oppbyggende) hormoner, og man kan da tenke seg til at de anabole hormonene vil være korrelert med en muskelbyggende effekt.
Resultatet var derimot noe helt annet. Forskerne undersøkte korrelasjonen med endringer i muskelmasse (LBM), muskeltverrsnitt (CSA), og styrke i beinpress (1RM), og det eneste hormonet som var korrelert med større økninger i muskelmasse og muskeltverrsnitt var det katabole hormonet kortisol – et hormon som regnes som «stresshormonet». Med andre ord: jo mer subjektene stresset under trening, jo mer muskler bygget de!
En forklaring på dette resultatet kan være at jo bedre innsats subjektene hadde på treningsøktene – jo mer de stresset, jo bedre resultater fikk de fra treningen. Dette er nok et eksempel på at stress kan være en positiv respons framfor noe negativt. Stress gjør deg fysisk og psykisk klar i å møte utfordringer.
Eustress vs. distress
Merriam-Webster definerer eustress slik: «a positive form of stress having a beneficial effect on health, motivation, performance, and emotional well-being, mens distress definerer slik ‘pain or suffering affecting the body, a bodily part, or the mind.»
Neste gang du føler deg stresset, forsøk å se på det som eustress – altså stress som har en positiv effekt på kroppen; det gjør deg fysisk og psykisk klar til å møte livets utfordringer.
Lykke til! 🙂
Referanser
– 1) Kelly McGonigal: TED.com: How to make stress your friend.
* Abiola Keller et al., «Does the perception that stress affects health matter? The association with health and mortality,» Health Psychology, September 2012
* Jeremy P. Jamieson et al., «Mind over matter: Reappraising arousal improves cardiovascular and cognitive responses to stress,» Journal of Experimental Psychology, August 2012
* Michael J. Poulin et al., «Giving to others and the association between stress and mortality,» American Journal of Public Health, September 2013
– 2) Daniel W. D. West and Stuart M. Phillips. Associations of exercise-induced hormone profiles and gains in strength and hypertrophy in a large cohort after weight training. Eur J Appl Physiol. 2012 July; 112(7): 2693–2702.
– 3) https://helsedirektoratet.no/Documents/Publikasjonsvedlegg/IS-1592-aktivitetshandboken-kapittel-46-stress.pdf
Artikkelforfatter Fredrik Gyllensten er Performance Coach på Magnat Performance Center.
www.fredrikgyllensten.no – coach@fredrikgyllensten.no