Intervalltrening eller langkjøring ved metabolsk syndrom?

Det er en pågående debatt om hvilken type trening som er best egnet ved ulike helseproblemer. En av de raskest økende diagnosene er metabolsk syndrom. Hva er det, og hvordan bør man trene?

Metabolsk syndrom er en fellesbetegnelse for en samling av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og diabetes type 2, med utspring i økt livvidde og arvelige egenskaper. De faktorene som brukes til å definere syndromet, er økt forhold mellom liv- og hoftemål eller økt livvidde, insulinresistens, diabetes type 2 eller nedsatt glokusetoleranse, og høyt blodtrykk. Metabolsk syndrom henger nøye sammen med fysisk inaktivitet og livsstil, og det er dermed mulig å behandle.

En studie fra NTNU i Trondheim sammenlignet effekten av høyintensiv langintervalltrening med moderat intensiv langkjøring. 32 pasienter med gjennomsnittsalder på 52 år trente 3 ganger per uke i 16 uker. Halvparten trente langkjøring på 70% av maksimal hjertefrekvens, mens den andre halvparten trente intervaller på 90% av maksimal hjertefrekvens.

Ved studiens slutt var det forskjell på gruppene i favør intervallgruppa på en rekke av faktorene som er assosiert med metabolsk syndrom, blant annet blodtrykk og fettstoffer i blodet. Forfatterne foreslår ut fra resultatene at intensitet under utholdenhetstrening er en viktig faktor ved design av treningsprogram for denne pasientgruppen.