Publisert Nordmenn er blant de mest lettlurte i verden når det kommer til markedsføring av alternativ behandling av sine plager. Kunnskap er metoden for å unngå å bli lurt.
Nordmenn er blant de i verden som rapporterer høyst forekomst av plager, både fra muskel-skjelettsystemet og psykisk uhelse. Samtidig flyter vi over av melk og honning. Det er en skummel kombinasjon. Det er den største trusselen mot å måtte forholde seg til virkeligheten.
For å gjøre en lang historie kort: det har aldri vært tilgang på så god dokumentasjon for helseplager som nå, og den finnes gratis tilgjengelig i Norge (med unntak av egenandelstakene på et par tusen kroner). Likevel blomster den alternative medisinen, med ett overordnet mål: å tjene penger. Det er selvfølgelig ikke forbudt å forsøke å tjene penger, men det er uetisk og umoralsk å gjøre det på falske premisser. Og i siste instans også forbudt, dersom Forbrukerombudet og Mattilsynet kobles inn.
Poenget her er å ikke la deg lure av villedende reklame for alternativ behandling for diverse helseplager. Og ja, det gjelder også forebygging av diverse uhelse med å «styrke immunforsvaret» og tilsvarende tvilsomme og udokumenterte salgsargumenter.
Husk èn ting etter å ha lest denne artikkelen: dersom en annonse sitt tyngste salgstriks er at noen (ofte en godt betalt autoritet eller kjendis) sier «det virker for meg», så kan du være nesten hundre prosent sikker på at det aldri har virket for noen. Det er rendyrket kommersialisering av anekdotiske bevis.
Ethvert produkt vil sannsynligvis ha mange som ikke opplevde noen som helst effekt, så hvorfor skal vi bare lytte til de som påstår at det hjalp dem? Det koker ned til ideen som at «det skader ikke å prøve». Har det hjulpet andre, så kan det hjelpe meg? Dette er drivkraften i alt salg av kosttilskudd og alternativ behandling. Selv om forskning sier at det ikke hjelper, så er det noen som opplevde at det hjalp for dem, og da kan det hende at det er håp for meg også.
Det er et håp, som sikkert er verdt noen kroner for selgeren. Det-virker-ikke-for-meg-trikset er det aller dårligste i markedsføringsboka; det er det skitne trikset man tar frem når man ikke har noe som helst av dokumentasjon å vise til. Det er da vi skal bli ekstra skeptiske.
Men noen ganger vil vi bli lurt, i mangelen på andre alternativer. Det kan være brutalt å måtte forholde seg til virkeligheten, og det kan virke umenneskelig å ikke få lov til å tro på at noe annet og nytt kan hjelpe mot plagene sine. Men når det kommer til stykket: er det ikke best å slippe jaget etter noe annet enn virkeligheten?
