Publisert Plager fra muskel-skjelettsystemet og lettere psykiske lidelser er svært utbredt i befolkningen, og er den vanligste årsaken til sykemelding og uførhet i Norge. Mange av plagene skyldes unødvendig bekymring. Kan bekymring avlæres?
Norge ligger på verdenstoppen i egenrapporterte plager, til tross for et av verdens beste helsevesen. Vi har godt kosthold, vi beveger oss noe – men vi har en kultur der det ligger forventninger om et liv uten plager. Og det takler vi dårlig, sammenlignet med mange andre kulturer.
Det kan ligge mye tvilsom spekulasjon i årsaker og virkninger her, men stadig flere fagmiljøer har som hypotese at den norske befolkningen «bekymrer seg til dårlig helse». I denne hypotesen legges til grunn at relativt små objektive skader og sykdommer, målt ut fra medisinske tegn og symptomer, får relativt stor plass i den enkeltes liv. Tolkningen av plagene sammen med urealistiske forventninger til egen helse, kan gi mange unødvendige helseplager.
Mange som sliter med plagsomme bekymringer og grubling opplever en indre konflikt, der frykt for mulig diagnose og prognose eskalerer. Dette skjer ofte til tross for fornuftige forklaringer fra helsepersonell. For eksempel gir dette såkalt bevegelsesfrykt, som innebærer at vi blir mindre fysisk aktive, i tilfelle aktiviteten kan skade oss. Det er en skummel konsekvens, siden fysisk aktivitet og trening ofte er en viktig del av behandlingen.
Såkalt metakognitiv terapi er en god metode til å redusere bekymringer og grubling. Det viktigste er å se hva bekymringen handler om. Bekymringer er tanker, ikke fakta om ens livssituasjon. Og tanker kan påvirkes, men det er viktig å kjenne de igjen når de kommer. Da må vi si til oss selv at dette er ufarlige tanker, og ta et aktivt valg om å la de gå. Noen foreslår å sette av konkrete tidspunkt for når tid på bekymring er ok; bekymringer som måtte komme utenfor den avtalte tiden henviser man selv til bekymringstiden.
Man skal videre gjenta så lenge det er nødvendig at bekymringer er uhensiktsmessige. Man kan for eksempel si til seg selv: «Man kan egentlig ikke være sikker på noe (altså ikke heller negative ting)», «Ting skjer uansett (så imens kan man likså godt ha det så bra som mulig)», og «Bekymringer fører til unødvendig stress (og det trenger jeg ikke)».
En alternativ metode er såkalt frakoplet oppmerksomhet.
Man kan altså leve et liv med færre bekymringer, men det krever bevisst innsats og trening over lang tid. For de fleste er det vel verdt innsatsen.
