Publisert
Idrettsutøvere som blir for opptatt av trening og kosthold kan utvikle spiseforstyrrelse.
Er denne gruppen mer disponert for å utvikle en spiseforstyrrelse?
Hva er en spiseforstyrrelse?
Spiseforstyrrelse er en samlebetegnelse for psykiske lidelser knyttet til mat, kroppsvekt og eget selvbilde. De tre vanligste spiseforstyrrelsene er anoreksi, bulimi og overspising. Mange av pasientene kan ha elementer fra ulike spisforstyrrelser eller ha en atypisk lidelse som ikke enkelt lar seg kategorisere.
Jenter/kvinner rammes oftere enn gutter/menn. Ca 25 000-35 000 jenter i Norge mellom 15-25 år har anoreksi eller bulimi. Spiseforstyrrelser opptrer i hovedsak i tenårene, men også barn og voksne kan utvikle spiseforstyrrelser. Omtrent halvparten av de som rammes, gjør det før de fyller 18 år (Skårdrerud, 2007).
Årsaken til at en utvikler en spiseforstyrrelse er ofte sammensatt. Man snakker gjerne om en kombinasjon av disponerende faktorer (eks. genetiske, familiære og sosiokulturelle forhold), utløsende faktorer (eks. tidlig pubertet, konflikter, mobbing) og vedlikeholdende faktorer (eks. psykiske symptomer av under- og overspising og negative reaksjoner fra miljøet).
Idrett og spiseforstyrrelser
Enkelte forhold i idretten synes å disponere for eller medvirke til at noen utøvere utvikler spiseforstyrrelser. Risikofaktorer kan være tidlig spesialisering, raskt vekttap/hyppige vektvariasjoner, slanking i ung alder, subjektivt opplevd for tidlig pubertetsutvikling, skade/sykdom som medfører skadeavbrekk, plutselig økning i treningsvolum, bytte av trener og ”tilfeldige” kommentarer om vekt og utseende fra andre i idrettsmiljøet. 50-75% av anorektiske og bulemiske pasienter bruker eller misbruker trening i forbindelse med sykdomsforløpet. Hensikten med trening er å forbrenne energi og/eller straffe seg selv.
Det er økt forekomst av spiseforstyrrelser blant utøvere som konkurrerer i idretter der lav fettprosent eller kroppsvekt er sentralt, sammenliknet med forekomsten i idretter hvor vekt og tynnhet er mindre sentralt. Sundgot-Borgen og Torstveit (2004) gjorde en undersøkelse med kvinnelige landslagsutøvere. Forekomsten av spiseforstyrrelser er høyere blant konkurranseaktive unge kvinner og menn sett i forhold til forekomsten blant jevnaldrende kontrollpersoner. Resultatene viste at 20 % av de kvinnelige eliteutøvere hadde en eller annen form for spiseforstyrrelse. Resultatet i kontrollgruppa med ikke-konkurranseaktive kvinner var 9%. Resultatet blant konkurranseaktive gutter var 8%.
Martinsen (2009) gjennomførte en undersøkelse blant elever som gikk 1. år på toppidrettsgymnas. 602 elever fra 16 toppidrettsgymnas deltok i studien. 1 av 4 toppidrettselever har sypmtomer på spiseforstyrrelse ( 24,4% ), 3,5% hadde hatt en spiseforstyrrelse og 1,5% hadde spiseforstyrrelse. Det var høyere forekomst blant jentene (44,7%) sammenlignet med guttene (13,1%). Det ble i denne undersøkelsen ikke funnet sammenheng mellom type idrett og forekomst av selvrapporterte spiseforstyrrelser. Symptomene som ble registrert var blant annet slanking, bruk av ulike skadelige metoder for å redusere vekt som oppkast, avføringsmidler, slankepiller og vanndrivende midler, uregelmessig menstruasjon, undervekt og mer psykologiske faktorer som kroppsmisnøye. De unge utøverne prøvde å gå ned i vekt til tross for at de var veltrente og slanke. Både gutte- og jenteutøvere brukte oppkast, vanndrivende og avføringsmidler for å slanke seg eller endre kroppsform.
Det skal være sagt at både kvinner og menn oppnår en helseeffekt gjennom trening. Men for noen personer vil presset om suksess, kombinert med presset om å oppnå lav kroppsvekt kunne lede til utviklingen av forstyrret spiseatferd eller kliniske spiseforstyrrelser.
Referanser.
Martinsen, M. (2009). Symptomer på spiseforstyrrelser blant gutter og jenter ved toppidrettsgymnas i Norge. Mastergoppgave, Norges idrettshøyskole.
Skårderud, F. Spiseforstyrrelser. I: Drevon CA, Blomhoff, R, Bjørneboe G-EA (red). Mat og medisin. 5. utgave. Høyskoleforlaget 2007 s. 604-618.
Sundgot-Borgen J, Torstveit MK. The Prevalence of eating disorders in elite athletes is higher than in the general population. Clin J Sport Med 2004; 14: 25–32.
