Publisert Svært mange er opptatt av hva som kan redusere kroppsvekten. Og det viser seg at det dessverre er mange feiloppfatninger av hva som hjelper.
Det finnes haugevis med slanketips fra trenere, venner, i slankebøker, på nettet og fra statens side. Et team amerikanske forskere har sett på hva som skrives om slanking i mediene i USA, og deretter gått gjennom studiene som undersøker påstandene. De har funnet en del råd som er riktige, men også en god del som enten beviselig er feil eller som forskningen ennå ikke har konkludert om den ene eller den andre veien.
Det kan lett oppstå myter på et felt som mange interesserer seg for. Forskerne deler opp rådene i tre grupper; fakta, antagelser og myter. For at noe skulle regnes som fakta, måtte det være bevist gjennom randomiserte, eksperimentelle studier. Årsak og virkning kan ikke dokumenteres av en observasjonell studie, der man følger folk og så forsøker å se effekter.
En av de viktigste mytene er at hvis man gjør små og varige endringer i hvor mange kalorier man inntar eller forbrenner, vil det føre til stort vekttap i det lange løp. Flere vitenskapelige studier har vist at kroppen har en fantastisk evne til å kompensere for endringer i energitilgangen, og dermed vil ikke effektene akkumulere seg.
Ifølge forskerne er det flere studier som viser at de som setter seg ambisiøse mål, lykkes best.
Oppsiktsvekkende er myten om at det er bedre å slanke seg langsomt, fordi man lettere legger på seg igjen om man går ned i vekt fort. Det er altså trolig feil; tidligere studier viser at folk som går ned i vekt kjapt, som regel veier mindre flere år senere enn de som kvitter seg med kiloene sakte.
Studiene forskerne har gått gjennom viser at det å måle hvor motiverte folk er verken forutsier hvor mye de går ned i vekt eller hjelper dem til vekttapet.
Amming beskytter ikke mot fedme senere i livet. Amming er viktig for mange helsefaktorer, men studiene som knytter amming til redusert risiko for overvekt viser ingen sammenheng mellom de to.
Det å spise færre kalorier en dokumentert måte å gå ned i vekt på, og det samme er å trene mer – altså ingen myter. Økt fysisk aktivitet fungerer imidlertid bare om du får i deg mindre enn du forbrenner – trening alene er ikke nok. For barn fungerer slankeprogrammer som involverer foreldrene og livet i hjemmet, viser studiene forskerne har gått gjennom.
Å være arvelig disponert for overvekt betyr ikke at du vil forbli overvektig. For de arvelig disponerte er en endring i livsstil et like effektivt tiltak som de beste slankemedikamentene på markedet.
Slankeoperasjoner vil for visse pasienter føre til et betydelig vekttap, samt lavere risiko for diabetes og andre medfølgende sykdommer.
Referanse:
Casazza K m.fl. (2013) Myths, Presumptions, and Facts about Obesity. New England Journal of Medicine, vol. 368, nr. 5, 446-454.
