Publisert Smerter under foten (plantarfascit), mot hælbeinet, er en vanlig lidelse som det kan være vanskelig å bli kvitt. Men noe kan hjelpe.
Gradvis økende smerter under hælen, spesielt på innsiden, og typisk ca. fem centimeter fra hælens bakre ende, er karakteristisk ved plantarfascit. Smertene er i begynnelsen kun til stede ved belastning, men kan etter hvert også vedvare i hvile. Av og til stråler smertene framover foten, og de kan omfatte mesteparten av hælens underside. Smertene er ofte verst på morgenen, for så å avta utover dagen. De første trinnene ut av senga er ofte de verste. Hvis smertene er til stede også under hvile, vil disse typisk være mest intense om kvelden. Smertene kan lindres hos noen pasienter ved at de går på tå.
Det kan være ulike årsaker til plantarfascit hos personer med denne lidelsen, og dermed flere aktuelle tiltak. Dette er de mest vanlige:
• Langvarig ståing, gåing eller løping på hardt underlag hos utrenede og med dårlig skotøy.
• I idretter som medfører mye hopping.
• Fotfeilstilling, for eksempel plattfot.
• Revmatiske lidelser assosiert med vevstype HLA-B27 kan debutere med dobbeltsidig plantarfascit.
• Mange pasienter kan berette om utløsende forhold, f.eks. økt treningsintensitet, skoskifte, trening på uvant eller hardt underlag.
Dermed blir følgende aktuelt av tiltak:
• Avlastning; gå og stå mindre.
• Hensiktsmessig skotøy; spesielt myke såler.
• God lengdebue i skoen motvirker utstrekning og drag i seneplaten.
• Hæloppbygging.
• Ev. spesialsåle med utsparing for det smertefulle området.
• Alternativ trening.
• Pasienten bør unngå langvarig jogging eller gange på hardt underlag.
• Tøyninger av plantarfascien og leggmuskulaturen.
• Overvektige kan forsøke å gå ned i vekt.
• Ekstrakorporal sjokkbølgebehandling (rESWT) har vist lovende resultater, men flere studier trekker også effekten i tvil.
• Medikamentell behandling, vanligvis betennelseshemmende tabletter, synes å ha korttidseffekt, men ikke langtidseffekt.
• Operasjon. Dette kan komme på tale i kroniske tilfeller eller ved mistanke om avrivning av fascien, men resultatene er ikke overbevisende.
Prognosen er god, men hos noen kan det ta 1-2 år.
