Publisert Løperkne er en vanlig belastningsskade, med gradvis økende symptomer på utsiden av kneet. Det kan behandles.
Løperkne eller tractus iliotibialissyndrom er en betennelse av et senedrag eller underliggende slimpose på utsiden av kneet. Skaden rammer vanligvis personer som løper ofte og langt på hardt underlag. Når vi bøyer og strekker kneet vil senedraget gli over utsiden av kneet. Løpere som overpronerer eller hjulbente personer er spesielt utsatt for løperkne. Det er først og fremst løping i nedoverbakke som utløser plagene. Smertene kommer som regel raskere desto fortere du løper.
Plagene kan – og bør – forebygges, ved uttøyning av senedraget (tractus iliotibialis), be eventuelt fysioterapeut instruere i hvordan dette best kan gjøres, samt vurdere din muskel-senelengde. I tillegg bør man begrense løping på asfalt, ha gode støtdempende sko, samt korrigere eventuell feil fotstilling.
Behandling består av aktiv hvile, det vil si gjennomfør trening som ikke gir smerter, men fortrinnsvis ikke løping i startfasen av opptreningen. Betennelsesdempende medikamenter i akuttfasen kan foreskrives av lege. Uttøyning av senedraget (tractus iliotibialis). Fysioterapi med utvidet vurdering av muskelstyrke og bevegelighet bør forsøkes dersom ikke plagene forsvinner i løpet av noen uker.
De fleste vil være tilbake i full trening etter 1-3 måneder ved riktig behandling/aktiv hvile.
Ved langvarige plager kan man operere skaden, dette skjer ved å spalte tractus iliotibialis.
Referanser: Bahr R og Mæhlum S (red), (2002). Idrettsmedisin.
