Publisert Alle har opplevd smerte, og mer enn èn million nordmenn plages daglig av langvarige smerter. Men hva er egentlig smerte? Det er vondt.
Akutt oppstått smerte er et varsel om at noe i kroppen er skadet, eller er i ferd med å bli skadet. Da er smerte nødvendig for å overleve. Ved akutte skader i forbindelse med fysisk aktivitet og trening er smerte en beskjed om at vi ikke skal fortsette aktiviteten.
Den andre kategorien smerte er den langvarige, det vil si når smerten har vedvart mer enn 4-6 uker. Da er forklaring på hva smert er betydelig mer komplisert. Smerte som et sansesignal kategoriseres som et symptom og kan sammenlignes med andre stressreaksjoner fra kroppen, for eksempel høyt blodtrykk, feber og svimmelhet. Dette kan bety at noe er galt, men ikke nødvendigvis alvorlig på linje med akutte smerter.
Jo lengre smerten vedvarer, jo mindre sammenheng er det med risiko for vevsskade, og jo viktigere er det å forstå hvorfor man opplever smerte for å kunne forholde seg til den. Det gjøres enorme mengde forskning på slik lang varig smerte, og en av hovedfunnene er at redsel for smerte i seg selv forsterker smerten. Dersom man ikke opplever å ha kontroll på smerten, for eksempel ikke vet hvorfor man har smerte eller ikke vet hvordan den skal behandles eller kommer til å utvikle seg, da vil smerten også forsterkes. Og dette er en like reell smerte som all annen smerte.
Smerte er en subjektiv opplevelse. Smerte som sanseopplevelse kommer ikke tilfeldig inn i hjernen vår. Oppmerksomheten – i hvilken grad man fanger inn det som skjer rundt seg – har betydning for hvordan smerten oppleves. Her spiller følelser en viktig rolle. Dersom man er redd for konsekvensene av smerter, for eksempel om man vil miste jobben eller ikke kan delta i en idrettsaktivitet, vil det forsterke smerteopplevelsen. Det viser seg at personer som er mer positive til hvordan man skal takle smerte, inkludert tror at man er i stand til å forholde seg til smerten på en god måte, opplever mindre smerte og blir raskere bedre.
Bevissthet som kommer inn i hjernen tolkes. Personer med langvarig smerte har en tendens til å vie denne sansen mye oppmerksomhet, og dermed forsterkes smerten. Det er derfor viktig at personer med langvarig smerte får god oppfølging av kompetent helsepersonell, og dermed blir i stand til å forklare for seg selv hvordan smerten skal kontrolleres.
På folkemunne er det derfor svært mye god smertedemping i uttrykket «Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det» (underforstått: smerte er ikke farlig, og den kan for de fleste behandles i mer eller mindre grad). Og fysisk aktivitet og trening er en av hovedkomponentene i behandlingen.
Referanser
Price og Bushnell 2004
Brodal P 2005 og 2010
