Publisert Mindfulness kommer fra Buddhistisk lære og tradisjonell meditasjonspraksis, og har eksistert i omkring 2500 år (1).
Mindfulness defineres ofte som oppmerksomt nærvær, og Jon Kabat-Zinn definerer mindfulness på følgende måte i sin bok: ”I define mindfulness operationally as the awareness that arises by paying attention on purpose, in the present moment, and non-judgmentally” (1). Kabat-Zinn kan nærmest sies å være ”grunnleggeren” av mindfulness i den vestlige verden, da han på 1980-tallet designet et treningsprogram, basert på mindfulness-prinsipper, som skulle redusere stress hos pasienter med uhelbredelige og kroniske sykdommer. Treningsprogrammet ble kalt ”The Mindfulness Based Stress Reduction Program” (MBSR), og en rekke forskning på mindfulness, har i ettertid fulgt MBSR-programmet til Kabat-Zinn. Programmet har vist seg å være et meget effektivt verktøy for å redusere stress og løse andre kliniske- og ikke kliniske problemer (2).
Anders Meland har skrevet boken Stillhetens råskap.
Mindfulness handler altså om en type bevisst og våken tilstedeværelse i øyeblikket – akkurat ”her og nå”. Tilstedeværelse ”her og nå”, vil si at man har en bevisst oppmerksomhet på tankene, følelsene og handlingene som utspiller seg i ”nuet”. Et viktig prinsipp innenfor mindfulness, er at man til enhver tid skal erkjenne og akseptere tingene som de er, og ikke dømme (3). De viktigste elementene i definisjonen av mindfulness, er derfor: Bevissthet, tilstedeværelse og det å være ikke-dømmende. I mindfulness ønsker man at man til enhver tid, ærlig skal akseptere det som befinner seg i bevisststrømmen, med en åpen, nysgjerrig, undrende og tolerant holdning, og man skal på ingen måte analysere eller ta stilling til innholdet. Man skal ikke bedømme om ting for eksempel er bra eller dårlig, sant eller usant, godt eller ubehagelig. En slik aksepterende holdning betyr ikke at man som individ skal godta alt som foregår, men kun erkjenne virkeligheten/omgivelsene som den/de er akkurat ”her og nå”. Dette krever imidlertid en aktiv og åpen observasjon av det som foregår både på innsiden og utenfor en selv, der man bruker alle de fem sansene: lukte, smake, føle, se, høre, for å oppnå observasjon med størst mulig kvalitet, intensitet og fokus. En slik observerende holdning gir en mulighet til å ta kloke og bevisste avgjørelser, istedenfor å respondere på impuls. Dette fordi ens observasjon av eget indre og ytre liv på denne måten, skaper en slags ”avstand” mellom det man oppfatter og ens egne ubevisste reaksjoner (1;3).
En ”mindful tilstand” – total tilstedeværelse og bevisst oppmerksomhet – kan oppnås gjennom meditasjon, der pusten fungerer som et ”anker” for fokuset. Å bruke pusten som et fokusanker er svært logisk, da pusten verken er i fortid eller fremtid, men bare er ”her og nå” (1;3). Pusten ”(…) gir derfor direkte tilgang til øyeblikket (…)” (4), og i mindfulness trener man derfor alltid på å vende fokuset tilbake til pusten, om kroppsfornemmelser og følelser oppstår, og man kjenner at tankene vandrer. Når man praktiserer mindfulness, kan man altså lære å stoppe opp og flytte fokus til ”her og nå” igjen. Man lar være å forfølge tanker og følelser som tilhører enten fortid eller fremtid, og erkjenner kun virkeligheten som den er. På den måten kan man erfare at alle tanker/følelser som oppstår, kanskje ikke alltid er sanne refleksjoner av virkeligheten/omgivelsene, men bare tanker og følelser som ”flyter inn og ut av” bevisststrømmen. Intensjonen med mindfulness, er at man ikke skal streve etter å føle noe spesielt – føle seg avslappet, føle at noe bestemt skjer med kroppen osv. Man skal kun observere, uten å forandre. En slik åpen og utforskende holdning av ikke-prestasjon i det man gjør, er det som kan ta en selv videre – forbi selvbegrensninger, oppfatninger og antagelser – og direkte inn i en selv, til ens virkelige ”jeg”, potensiale, ressurser og idealer (1;3;4).
Den økte mengden informasjon som man tilegner seg gjennom mindfulness, tenkes å gi en muligheten til å se hendelser i et nytt perspektiv, og se omgivelser/objekter som om det var for aller første gang (”Beginners Mind”). Den direkte observasjonen innebærer at man klarer å se/oppfatte egne tanker, følelser og sanseopplevelser som de er, og ikke gjennom filteret av egne referanser, verdier, erfaringer, fordommer, forventninger, ønsker, antagelser, tro osv. Ved å få kontakt med ”nuet” og utforske oss selv og omverdenen på en vennlig og aksepterende måte, bidrar mindfulness til at vi oppnår et mer fleksibelt fokus, tar klokere beslutninger og oppdager ny klarhet og kreativitet. Alle disse faktorene gjør at vi samlet presterer bedre – presterer nærmere vårt optimale (1;3). ”Mindfulness er en vei som leder til oppdagelsen av virkeligheten som den er gjennom mental og intellektuell perfeksjon” (4).
Referanser
1. Kabat-Zinn, J. (2013). Full Catastrophe Living – How to cope with stress, pain and illness using mindfulness meditation. London: Piatkus. (Sitat hentet fra s. 6 i Kap. Introduction to the Second Edition).
Williams, J. M. G., & Kabat-Zinn, J. (2011).. Mindfulness: diverse perspectives on its meaning, origins, and multiple applications at the intersection of science and dharma. Contemporary Buddhism: An Interdisciplinary Journal, 12(01), 1-18, DOI: 10.1080/14639947.2011.564811
2. Garland, S. N., Tamagawa, R., Todd, S. C., Speca, M., & Carlson, L. E. (2013). Increased mindfulness is related to improved stress and mood following participation in a mindfulness-based stress reduction program in individuals with cancer. Integrative Cancer Therapies, 12(1), 31-40. DOI: 10.1177/1534735412442370
Grossman, P., Niemann, L., Schmidt, S. & Walach, H. (2003). Mindfulness-based stress reduction and health benefits: A meta-analysis. Journal of Psychosomatic Research, 57(1), 35-43. DOI: 10.1016/S0022-3999(03)00573-7
3. Bishop, S. R., Lau, M., Shapiro, S., Carlson, L., Anderson, N . D., Carmody, J., … Devins, G. (2004). Mindfulness: A Proposed Operational Definition. Clinical Psychology: Science and Practice, 11(3), 230-241. DOI: 10.1093/clipsy.bph077
Kabat-Zinn, J. (2013). Full Catastrophe Living – How to cope with stress, pain and illness using mindfulness meditation. London: Piatkus.
Shapiro, S. L., Carlson, L., Astin, J. A. & Freedman, B. (2006). Mechanisms of Mindfulness. Journal of Clinical Psychology, 62(3), 373-386. DOI: 10.1002/jclp.20237
4. Meland, A. (2014). Stillhetens Råskap. Oslo: Cappelen Damm AS. (Sitat hentet fra: s. 35, s. 56).
