Publisert Skader på brusk i hofte, kne og ankel er blant de aller mest sette plagene i muskel-skjelettsystemet i Norge. Noen av plagene er aktuelle for operasjon, andre kan holdes i sjakk eller bedres ved riktig opptrening hos fysioterapeut. Stadig flere blir operert med mikrofrakturering – hva er det, og kan det hjelpe?
De dype skadene som går inn i beinet under brusken vil vises ved en vanligrøntgen, men de vanligste skadene som bare omfatter leddbrusken vil ikke sees. Vanlig røntgen brukes derfor mest for å utelukke andre skader slik som større slitasjegikt. MR-undersøkelse kan være til nytte.
Behandlingen av lokale leddbruskskader har i mange år utgjort et stort problem fordi de ikke tilheler spontant og fordi resultatene av operasjoner ofte har vært lite tilfredsstillende. Tradisjonelle teknikker, som opprensing av løs brusk, boring og fresing har til dels gode resultater på kort sikt, men langtidsresultatene har vært noe skuffende.
Bakgrunnen for åpning av beinplaten under bruskskaden (boring eller fresing) er at enkelte beinmargsceller har potensial til å utvikle seg til bruskceller som kan danne brusk. Det ser imidlertid ut til at reparasjonsvevet etter hvert oftest domineres av fiberbrusk, et arrvev som har ulik sammensetning og dårligere mekaniske egenskaper enn ordentlig brusk.
Proteser vil stort sett bare være aktuelt på svært sene stadier i sykdomsutviklingen når den sekundære slitasjegikt er begynt å gjøre seg gjeldende. Pasientene med lokale bruskdefekter er dessuten jevnt over så unge og aktive at kneprotese ikke vil være et behandlingsalternativ.
Selve operasjonen artroskopi med fjerning av ødelagt brusk og behandling av beinflaten med syl pga. en bruskskade i ankel eller kne (gjøres ikke i hofte).
Etter en slik operasjon skal man vanligvis ikke belaste med full vekt på noen uker. Det er sterkt anbefalt med veiledet opptrening av fysioterapeut, som for øvrig er gratis hos fysioterapeuter med offentlig avtale. Opptreningstiden er minst 3-6 måneder.
Referanser
Rosenborgklinikken Fysioterapi
