Publisert Anstrengelseshodepine er hodepine som utløses i forbindelse med fysiske anstrengelser. Tilstanden betegnes også seksuelt utløst hodepine fordi den kan oppstå under samleie.
Det er en relativt sjelden og vanligvis ufarlig tilstand som ikke er forbundet med noen underliggende sykdom. Vi kjenner ikke til nøyaktig hvor hyppig slik hodepine er, men studier tyder på at det forekommer hos ca. 1% av fysisk aktive voksne. Tilstanden angis å forekomme oftest hos menn i 20-årsalderen, sannsynligvis fordi menn i denne aldersgruppen oftere utsetter seg for intense fysiske aktiviteter.
Hodepinen blir vanligvis beskrevet som bankende. Den oppstår i forbindelse med eller like etter fysiske anstrengelser. I de fleste tilfeller rammer smertene begge sider av hodet. Det er typisk at hodepinen rammer personer som ellers er friske, og at hodepinen er ulik andre typer hodepine som man måtte ha opplevd.
Anstrengelsesutløst hodepine er vanligvis kortvarig når anstrengelsen opphører. Varigheten kan være mindre enn 5 minutter, men det er også beskrevet hodepine av mange timers varighet, helt opp mot mer enn ett døgn. Hos personer med underliggende sykdommer, for eksempel hjertesykdom, kan også anstrengelser føre til hodepine. I slike situasjoner bør hodepinen settes i sammenhengen med den underliggende sykdommen, og behandles i forhold til det.
Årsaken til anstrengelsesutløst hodepine er ukjent. Det er ikke påvist noen underliggende forandringer i kroppen (hjernen) som forklarer tilstanden. Hodepinen skyldes sannsynligvis et forbigående høyt trykk innenfor hodeskallen. Selv om enhver aktivitet som øker trykket inne i hodet kan føre til anstrengelsesrelatert hodepine, så er det visse aktiviteter som oftere gir hodepine. Eksempler på dette er vektløfting, løping, roing, tennis, svømming, «heading» i fotball, dykking og seksuell aktivitet. Lavintensitetsaktiviteter som tilsvarer det å gå, gir sjeldnere denne typen hodepine. Risikofaktorer for anstrengelseshodepine er: Dersom du nettopp har startet på dagens trening, anstrengende trening ved høye temperaturer, samt høydetrening. Personer som har migrene, eller som har noen i familien med migrene, synes å oppleve anstrengelsesrelatert hodepine noe oftere enn gjennomsnittet.
Smerten kommer gjerne akutt og i nær tilknytning til fysisk anstrengelse. Når smerten kommer under seksuell aktivitet skjer dette særlig omkring tidspunktet for orgasme. Hodepinen er som regel pulserende, på begge sider av hodet, men kan også være lokalisert til bakhodet. Det finnes både kortvarige og langvarige former, og hodepinen kan vare fra 5 minutter til en hel dag.
Sykehistorien er typisk, og det finnes ingen tegn til sykdom ved legeundersøkelsen. Ved førstegangs anfall er det viktigste å roe seg ned og avslutte den fysiske aktiviteten. Det finnes andre sykdommer som også kan starte med plutselig og intens hodepine. Ved akutt hjerneblødning vil hodepinen som regel være ledsaget av kvalme og oppkast, og mer intense symptomer. I de mest intense og langvarige førstegangsanfallene med anstrengelsesutløst hodepine kan det være aktuelt å søke lege for å avklare diagnosen.
Formålet med behandlingen er å redusere hyppighet og intensitet av hodepineanfall. Ved å stanse den aktiviteten som utløser hodepinen så snart hodepinen melder seg, kan varigheten av hodepinen ofte forkortes. Det er vanlig å kunne oppleve slike smerter noen ganger i løpet av en tidsperiode, men tendensen er at dette glir over i løpet av uker til måneder. I denne perioden kan man prøve seg fram og gradvis øke til tidligere aktivitetsnivå. Du kan også forebygge hodepinen ved å være forsiktig eller unngå å trene når det er veldig varmt, eller unngå å trene i høyden. En lett oppvarming før du begynner med anstrengende aktiviteter, kan også forebygge hodepinen.
Anstrengelsesutløst hodepine kan behandles med medisiner. Betennelsesdempende medisiner, for eksempel av typen naproksen, vil sannsynligvis hjelpe, og kan muligens også forebygge dersom medisinen inntas 30-60 minutter før den fysiske aktiviteten. Sykdommen er smertefull, men godartet. Plagene forsvinner etter en tid, og det er ikke noe som tyder på at anfallene medfører økt risiko for annen sykdom.
Referanse: Norske elektronisk legehåndbok
