Publisert Vi bekymrer oss mer for helsa, og samtidig forventer vi mer av helsevesenet. Alt må da kunne fikses! Aktiviteten i spesialisthelsetjenesten (oftest sykehusene) settes opp, og forskerne fra Sintef spår 20 prosent vekst de neste femten årene.
Mens befolkningen i Helse Sør-Øst økte med ti prosent i tiårsperioden fra 2002-2010, økte antallet av øyeblikkelig hjelp med hele 88 prosent i samme periode. Selv om kriteriene for å utløse en diagnose kan være endret er det uansett paradoksalt at rammebetingelsene for å ha god helse aldri har vært bedre i Norge, så rapporterer vi stadig mer helseplager på mange områder.
Forskerne mener tallene skyldes flere forhold. For det første antas det at folks terskel for å oppsøke spesialisthelsetjenesten er lavere enn tidligere; det skal altså mindre til før vi forventer å bli henvist videre av fastlege til sykehus. For det andre forventes det at hjelpen skal skje raskt. Og for det tredje antar Sintef at det er svært viktig for folk å få en diagnose; noe å forholde seg til. Det siste er imidlertid interessant, siden det er en sterk økning av utskrevne pasienter uten diagnose. Er terskelen for å oppsøke lege i ferd med å bli for lav?
Forskerne tror noe av fenomenet skyldes et økt bekymringsnivå hos folk, som til dels kan være skapt av media som hele tiden påpeker risikoene ved å leve. Men det er også en økt oppmerksomhet hos folk flest og hos fastleger på å komme tidlig i gang med behandling. Dette er positivt og kan ha som effekt at man avverger alvorlige sykdommer, eller gjør sykdomsforløpene enklere.
Det er altså en forventningsvekst; befolkningen regner med en rask avklaring på plagene sine, og dermed etterspør mer hjelp enn tidligere. Det skaper vekst, og helsevesenet gjør sitt beste for å svare på forventningene. Andre vestlige land har samme tendenser.
Hvordan helsevesenet skal møte utfordringene er imidlertid en annen sak. Det som er sikkert er at kostnadene ikke kan fortsette å øke i samme takt som nå. Med stadig forbedret privatøkonomi er det allerede et betydelig marked for private aktører, der kort ventetid er en av de viktigste argumentene. At dette kan bidra til et helsemessig klasseskille gjør ikke debatten om forventninger mindre viktig framover. Og når de virkelig store kullene med eldre kommer de nærmeste årene vil prioriteringene i helsevesenet tilspisses.
Bekymringer for helsa er i seg selv ikke bra for helsa. Debatter for hvordan folk kan forholde seg bedre til egne plager er dermed svært sentralt.
Referanse:
Asmund Myrbostad m.fl.: Aktivitet og kapasitetsanalyse 2030 Helse Sør-Øst. SINTEF 2014
