Slik kan du drive egenbehandling av stramme og såre muskler på baksiden av låret (hamstrings).
Stramme og såre hamstrings, og strekkskader i denne muskelgruppen, er relativt vanlig for de som driver med løping og ballidretter. Årsaken til dette kan være at de er blant de mest belastede muskelgruppene under løpsbevegelsen da de fungerer både som hofteekstensorer (strekker) og knefleksorer (bøyer).
Av denne grunn kan det være hensiktsmessing med egenbehandling for å holde vevskvaliteten ved like, normalisere muskeltonus (spenning) og øke sirkulasjonen i området. I dette innlegget vil jeg vise deg en metode som jeg har god erfaring med.
Årsakene til smerte i eller stramme/følelse av stramme hamstrings kan være mange, og inkluderer blant annet tidligere strekkskade, overbelastning, svake hamstrings (baksiden av låret) eller synergister( f.eks gluteus maximus), endret mekanosensitivitet i nervevev eller annen nevrologisk dysfunksjon (Brukner og Khan, 2012).
Bilde av musklene på baksiden av låret.
Den høye belastingen i overgangen fra eksentrisk til konsentrisk muskelbruk i ytre bevegelsesbane kan også være medvirkende til at det er en muskelgruppe som ofte kan være skadet.
Å ta for seg årsaken til dysfunksjon eller opplevelsen av smerte i hamstrings er naturlig nok det viktigste for å hindre fremtidige problemer, men av og til kan det være greit å benytte en egenbehandling som bedrer muskelfunksjonen relativt raskt.
Jeg har selv benyttet vanlig foam roller (skumrulle) på hamstrings (baksiden av låret), men har lett etter alternativer siden rullen ikke føles presis nok og det oppleves vanskelig å få tilstrekkelig trykk for å kunne påvirke muskelvevet.
I denne videoen vises hvordan man kan bruke en vektstang for å oppnå en potensielt større effekt. Selv opplever jeg den som mer presis og effektiv enn vanlig foam roller, og man kommer inn i en posisjon der man enkelt kan justere hvor mye vekt man vil legge på stangen for å justere trykket mot muskelen.
Som man kan se antydning til i videoen (ansiktsuttrykk) er det en forholdsvis ubehagelig opplevelse dersom man treffer sensitive strukturer. Om man vil holde trykket over enkelte deler av muskelen eller bare gi en generell behandling over hele området avhenger av behov og hvordan det føles.
Man kan rotere låret innover eller utover for å bedre isolere trykket til mediale eller laterale del av hamstrings, henholdsvis semitendinosus og semimembranosus, og biceps femoris.
Det er også verdt å nevne at man sannsynligvis påvirker andre ting enn bare muskulaturen da det naturligvis er andre strukturer man berører som hud, fascie, nervevev og blodkar.
Manuell behandling har også en nevrofysiologisk effekt i sentralnervesystemet (supraspinalt og i ryggmargen), i tillegg til perifert (Bialosky et al, 2009)
Til slutt vil jeg minne om at slik egenbehandling skjer på eget ansvar og at man bør trå varsomt frem i starten dersom man ikke har gjort slik før. Om man opplever smerte utover det man anser som normalt bør anbefales det å finne en annen metode eller la området være i fred.
Dersom du opplever symptomer utover i beinet som prikking, stikking, sensibilitetsendringer, er det sannsynlig at du komprimerer nervevev eller blodkar, og man må da justere trykket eller forsøke andre metoder. Om man er i tvil vil det være fornuftig å oppsøke kvalifisert helsepersonell for å få råd og tips.
Referanser:
- Bialosky, J. E., Bishop, M. D., Price, D. D., Robinson, M. E., & George, S. Z. (2009). The mechanisms of manual therapy in the treatment of musculoskeletal pain: a comprehensive model. Manual therapy, 14(5), 531-538.
- Brukner, P., Khan, K., (2012) Brukner & Khan’s clinical sports medicine,McGraw-Hill Education, North Ryde, N.S.W.