Det vanligste bruddet: Underarmsbrudd

Underarmen har to bein: spolbeinet og albuebeinet. Hvert av dem, eller begge samtidig, kan brekke på flere steder. Mange av disse bruddene må festes ved operasjon.

Underarmen består av to bein: Spolbeinet (radius) som er på tommelfingersiden, og albuebeinet (ulna) som er på lillefingersiden. Ett eller begge disse beina kan brekkes på ulike steder. Vanligvis inndeles underarmsbrudd i brudd som befinner seg i nedre tredjedel, midtre tredjedel og øvre tredjedel.

Underarmsbrudd oppstår vanligvis etter fall på strak arm (man tar seg for) eller etter direkte vold mot underarmen. Ved undersøkelse er det smerter og ømhet over bruddstedet. Ved å trekke og skyve i underarmens lengderetning, oppstår smerter i bruddet. Vanligvis vil man både se og kunne kjenne at underarmen står i feil stilling. Barn har ofte en brist i beinet, dvs. beinet er ikke av. Røntgenbilde bekrefter at det foreligger brudd.

De fleste håndleddsbrudd behandles med gips; gipsen sørger for at bruddområdet holdt i ro i noen uker mens bruddet gror. Bena som er brukket kommer ofte ut av alminnelig posisjon under underarmsbrudd. Mange av frakturene må setts på plass til tilfredsstillende stilling før gipsing. Dette gjøres vanligvis i lokalbedøvelse, med røntgenkontroll etter reponering. Noen håndleddsbrudd er så ustabile at gips ikke er tilstrekkelig for å holde dem i riktig posisjon.

Operasjon av håndleddsbrudd skjer på en operasjonssal med bedøvelse. Formålet med operasjonen er å sørge for at bruddet gror i riktig stilling, noe som kan gjøres ved hjelp av metallpinner som plasseres gjennom bena eller ved en støtteplate av metall som legges langs knokkelens overflate Hos barn kan det aksepteres en viss feilstilling i bruddet dersom det befinner seg i nedre tredjedel av underarmen. Dersom bruddet må settes på plass, gjøres det i narkose.

Oppfølging med kontrollrøntgen avtales på sykehuset. Tid med gips varierer med alvorlighetsgrad av skaden; ofte 4-6 uker. Man er spesielt opptatt av om bruddendene har kommet ut av stilling. Dette kan lett skje hos barn med brist.

Hos barn er det ikke uvanlig at det kan oppstå brudd på nytt igjen, dersom barnet har hatt et tidligere underarmsbrudd. Noen kan få plager med nedsatt evne til å vri (rotere) underarmen innover og utover i tilfeller der det har vært en stor feilstilling.

Mange kan ha god nytte av opptrening av styrke og bevegelighet hos fysioterapeut etter at gipsen er tatt.

Referanser
Norsk Elektronisk Legehåndbok; www.nel.no
Huang E, Grimes P. Fractures, forearm. eMedicine Journal 2001; 2: No 5.
Lønne G, Nerhus TK. Metodebok i Skadebehandling, 4. utg. Legeforlaget AS, Norge, 2006.
Katarincic JA. Fractures of the wrist and hand. Occup Med 1998; 13: 549-68.
Scott Black W, Becker JA. Common forearm fractures in adults. Am Fam Physician 2009; 80: 1096-1102.
Arentz-Hansen, Cecilie; Moen, Kåre (2005). Legevakthåndboken. Gyldendal Akademisk, Oslo.