Publisert Ny oppsiktsvekkende hypotese av danske forskere. Blir vi fetere og fetere på grunn av mer CO2 i luften?
Er vårt økende utslipp av CO2 på grunn av bruk av fossile energikilder som olje, naturgass og kull med på å gjøre oss fetere? Gjør det økte CO2 innholdet i luften oss mer sultne?
Dette er ingen spøk. Men det er danske forskere som de første i verden går ut i offentligheten med en hypotese som i beste fall kan være med på å forklare hvorfor mennesker i hele verden blir fetere.
Dersom hypotesen stemmer vil dette være med på å forsterke hvilke alvorlige konsekvenser menneskeskapt forurensing med CO2 har for livet på jorden.
Teorien til forskerne er veldig enkel: økning av CO2 i atmosfæren er med på å gjøre oss fete.
Bakgrunn for teorien
Utgangspunktet for teorien er forskning gjort at Lars-Georg Hersoug som studerte utviklingen av overvekt blant mennesker. I forbindelse med dette ble det også gjort store befolkningsstudier med navnet Glostrup-undersøkelsene. Disse undersøkelsene kartlegger livsstil blant tusenvis av dansker.
X-aksen viser BMI. Y-aksen viser den «akumulerte frekvens».
(Grafik: Institut for Human Ernæring fra Diabetic Medicine 2001, T. Drivholm)
Kurven viste at både de tynne og tykke ble tykkere over en periode på 22 år.
Orexiner i hjernen hjelper oss å holde oss våkne. På denne måten kan CO2 sin påvirkning av orexiner påvirke oss til å gå senere i seng. Dette kan igjen påvirke stoffskiftet vår slik at vi lettere legge på oss.
Det er en vanlig forestilling at tykke blir tykkere fordi de beveger seg mindre. Men store befolkningsstudier viste at også tynne blir tykkere i løpet av 22 år.
Ut fra dette antok Lars-Georg Hersoug, forsker ved Center for Forebyggelse og Sundhed på Glostrup Hospital at det må ligge en miljøfaktor som årsak i og med både tynne og tykke har lagt på seg de siste 22 årene.
Sammenheng mellom overvekt og CO2 konsentrasjon
Finnes det forskning fra andre land som kan være med på å støtte denne hypotesen? Lars –Georg Hersoug referer til følgende forskning:
Utviklingen av overvekt i USA er i følge han gått hurtigest fra 1986 – 2010 på de stedene med høyest konsentrasjon av CO2 (på østkysten).
Studier på dyr gjennomført i 2010 på 20 000 dyr i forskjellige laboratorier viste at alle dyr la på seg selv om matinntaket ble kontrollert på en slik måte at de ikke skulle gjøre det. Målingene omfattet mange forskjellige dyr: hunder, katter, mus og aper. Og resultatene var det samme om dyrene ble undersøkt var fra landet eller by. Ut fra dette mener Lars –Georg Hersoug at det gir rom for spekulasjoner om at en miljøfaktor har påvirket dem.
En annen avgjørende undersøkelse som har påvirket hypotesen i stor grad er en rapport som ble publisert i 2007. Denne viste at blodets pH-verdi, eller surhetsgrad, påvirker nervecellene i hjernen som igjen regulerer appetitt og forbrenning. Ut fra denne studien ble det mulig å lage en presis hypotese om hvordan CO2 gjør oss tykkere. Vi puster inn CO2 som gjør blodet vårt surt, som påvirker hjernen vår slik at vi får lyst til å spise mer.
Forsøk på mennesker
I 2011 gikk Lars-Georg Hersoug sammen med kollegaene Anders Mikael Sjödin og Arne Astrup fra Københavns Universitet for at teste hypotesen i et lite forsøk på mennesker.
Forskerne satte seks unge menn inn i spesielle klimakamre, hvor noen av dem ble utsatt for mer enn normal med CO2. Etter syv timer i kamrene fikk mennene lov å spise så mye mat de ville. Denne pilotstudien viste at de menn som ble utsatt for høye verdier av CO2 inntok 6 prosent mer mat enn de som hadde blitt utsatt for normale mengder CO2.
Studien viste også at ekstra CO2 fikk hjertefrekvensen til å øke. Dette kan være et resultat i at CO2 kan påvirke hjernens nerveceller (orexiner) som blant annet kontrollerer forbrenning og sultfølelse.
Gir kullsyre i øl «øl-mage»?
Dersom denne hypotesen stemmer oppstår det mange spørsmål. Vi finn CO2 i en rekke drikker som kullsyre. Er denne kullsyren med på å gjøre oss fetere?
« Jeg har selvfølgelig tenkt på om CO2 kan ha en lokal effekt, så kunne det forklare hvorfor mange får ølmage. Flere studier har ikke funnet en slik sammenheng, men stemmer denne hypotesen må dette undersøkes nøye», sier Lars- Georg Hersoug.
Er det da noen vits å trene for å holde vekten når vi likevel puster inn alle den CO2 vi gjør?
I følge forskerne er det ingen unnskyldning til å la være å trene, tvert i mot sier de.
Både trening og grønnsaker kan være med på å redusere «CO2- effekten». Som vi allerede vet er innaktivitet en risikofaktor for mange sykdommer. I våres teori kan det blant annet være fordi blodet blir surt når man sitter i ro innendørs hvor CO2 konsentrasjonen er høyre enn ute. Er man derimot ute og løper, blir blodomløpet satt i gang om CO2 blir ventilert ut. Så denne hypotesen er nok et argument for å dyrke fysisk aktivitet. Dersom CO2 konsentrasjonen i atmosfæren blir enda høyere blir også behovet for trening større.
Lars Georg Hersoug og hans kolleger går snart i gang med å lage et rotteforsøk som skal være med til at underbygge eller avlive hypotesen.
Hva mener du? Kom med din mening i vårt forum.
Kilder:
http://www.nature.com/nutd/journal/v2/n3/full/nutd20122a.html#bib20
http://videnskab.dk/krop-sundhed/opsigtsvaekkende-teori-co2-gor-dig-tyk
