Publisert Samfunnet vårt gjør det lettere og lettere for oss å slippe unna alt som krever fysisk aktivitet. Men hva gjør fysisk inaktivitet med helsa vår?
Sommeren nærmer seg og i ukene som kommer vil flere og flere bevege seg mer i håp om å prikke inn sommerformen. Men fysisk aktivitet og trening er ikke bare viktig for å stramme opp kroppen. Det er i tillegg viktig for at vi skal leve lengst mulig.
Det er selvfølgelig mange faktorer som påvirker levealderen vår, og fysisk aktivitet er en av dem. Observasjonsstudier har vist en klar sammenheng mellom hvor aktiv en er og hvor lenge en lever. I studier på tidligere Harvardstudenter fant man at en økning i ukentlig energiforbruk på mer enn 2000 kcal gav en kraftig reduksjon i både dødelig og ikkedødelig hjerteinfarkt. De som brukte mindre enn 2000 kcal i uka hadde en 64 % høyere risiko for hjerteinfarkt. En viktig detalj her var at den økte aktiviteten måtte opprettholdes livet gjennom. De som deltok i idrett og hadde høy aktivitet som ung, men ble inaktive som voksen, hadde større sjanse for tidlig død enn de som var aktive livet ut. I tillegg hadde de som var inaktive som unge og aktive som voksne redusert risiko i forhold til de som var aktive som unge og inaktive som voksne.
Flere lignende studier er gjort, og samlet viser de at et energiforbruk fra hverdagslige aktivitet på 1000-2000 kcal i uka gir opp mot 40 % reduksjon i dødelighet. Aktiviteten bør foregå på en intensitet tilsvarende 5-6 METs. MET er et uttrykk for intensitet der 1 MET tilsvarer energiforbruk i hvilende tilstand eller mer nøyaktig et O2opptak på 3.5 ml/kg/min. Under ser du en tabell (tabell 1) som viser energiforbruk ved gange og løping på forskjellige hastigheter.
Ut ifra tabellen kan man se at man trenger ca 30-60 minutter rask gange 6 ganger i uka for å oppnå et energiforbruk på 1000-2000 kcal ekstra hver uke. Et interessant funn var at energiforbruk på mer enn 3500 kcal ekstra i uka, ikke gav noen større reduksjon i dødelighet. Fysisk aktivitet på de høyeste intensitetene gav heller ikke særlig større reduksjon. Det meste av den helsebringende effekten ser dermed ut til å komme fra moderat økning i aktivitet med moderat intensitet.
Det er flere årsaker til den reduserte risikoen for dødelighet. I de fleste tilfelle er det en reduksjon i død fra hjerte og karsykdom. Fysisk aktivitet har blant annet vist seg å redusere blodtrykket, en viktig faktor i utvikling av hjerte og karsykdom. Trening har i tillegg vist seg å kunne forbedre glukose opptak og insulin sensitivitet bare etter noen få uker, og er et godt redskap i kampen mot diabetes II. Det er med andre ord viktig å bevege seg, og det trenger ikke være de hardeste løpeturene som er viktigst. Kom deg ut og ta en liten tur i skogen. Lek litt ute med barna hver dag. Ta sykkelen til jobben et par dager i uka istedenfor bilen. Det er så lite som skal til og så mye å tjene.
Kilde:
Kokkinos et al (2011) Physical inactivity and mortality risk. Cardiol Res Pract. Doi:10.4061/2001/924945
