Publisert Hva menes når vi snakker om idrettsskader – og hva er viktig å tenke på når skaden først er ute?
I denne artikkelen kan du lese om forskjellen på akutte skader og skader som kommer over tid, altså belastningsskader, og hvordan terapeuter går frem med undersøkelse og behandling.
Akutte skader oppstår plutselig og har en klar definert årsak og du vet akkurat når den oppsto. Du vil oppleve tegn på inflammasjon som smerte, hevelse, rødme, varme og redusert funksjon. Dette er kroppens reaksjon på skaden og den setter raskt i gang reparasjonsprosessen der vevsskaden oppsto. Dersom en vevsskade oppstår er det viktig å legge på is, holde det skadede området i ro, legge på kompresjon og ikke belaste det skadede området. Det er også utrolig viktig å få i gang bevegelse i det skadede området så raskt som mulig igjen, men kontrollert og uten smerte.
Tilhelingsfasen starter som sagt ikke lenge etter skaden oppstår og vevet jobber hardt for å reparere seg selv og komme tilbake til normal funksjon. I denne fasen er det er viktig å komme i gang med bevegelse tidlig, for å unngå arrvev. Når vevet gror vil de nye cellene vokse på kryss og tvers og danne det vi kaller for arrvev.
Får du mye arrvev rundt et ledd eller i muskulaturen kan dette medføre redusert funksjon da bevegelsen blir nedsatt og kan over til føre til smerte. Dette gjelder også etter en operasjon, idrettsrelatert eller ikke.
Hva tenker vi når ubehaget eller smerten kommer gradvis over tid?
Belastningsskader utvikler seg over tid og oppstår ofte hvis vi starter opp med en ny idrett litt for raskt eller er tilbake fra en skade, blir litt ivrige, legger på for stor belastning og går over vevets kapasitet. Sener, ligamenter og muskler tilpasser seg belastningen når vi trener og blir sterkere jo mer belastning vi utsetter det for, men gradvis progresjon er viktig! Løping er et godt eksempel. Etter flere år sittende bak PC på jobb, lite aktivitet og tøying eller kanskje et gammelt overtråkk vil man som utgangspunkt ofte ha stram leggmuskulatur. Starter man opp med løping og blir litt for ivrig i begynnelsen vil ikke senene og musklene til foten, eksempelvis akillessenen, være klar for belastningen du utsetter den for og du kan få smerter i hælen og en irritert akillessene. Vevet gir deg beskjed om at det ikke er klart for den belastningen du utsetter det for!
Dette understreker viktigheten med å kjenne og lytte til kroppen sin.
Det tar nemlig mye kortere tid å komme seg fra en type belastningsskade hvis man er flink til å kjenne igjen disse type symptomene og ta tidlig tak i de.
Det er også viktig å vite at den største risikoen for en idrettsskade er en tidligere skade.
Osteopat Tine Oppedal, Kiropraktor Siri Johansen.
Typiske idrettsskader vi ser mye av
Jeg nevnte irritasjon av akillessenen tidligere, men det samme prinsippet gjelder for alle muskler og sener i kroppen. Visse områder i kroppen er mer utsatt for å få slitasjeskader enn andre, som for eksempel skulder, hofter og knær. Dette er ledd og områder som er utsatt for mye belastning ved trening og med en komplisert anatomi er det viktig med god stabilitet og funksjon.
Skulderskader ser vi hyppig. I idretter hvor du jobber mye foran kroppen som eksempelvis kasteidretter, svømming, styrketrening og langrenn ser vi at man har lett for å bli sterkere i muskulaturen på forsiden og svakere på bakside. Dersom man ikke spesifikt trener bakside kan det føre til en ubalanse der framside ”vinner” og du kan ende opp med å belaste feil over tid. Dette kan igjen føre til smerter og inflammasjonsprosesser i skulder, nakke og over tid hodepine.
Runners knee er også en tilstand vi ser mye av og er en vanlig muskel skjelettlidelse som ofte kommer av mye løping, sykling eller langrenn.
Smertene skyldes en irritasjon av senen tractus iliotibialis i overgangen i kneet. Dette er en sterk sene/bindevevshinne som strekker seg fra muskler i bekkenet og går ned på utsiden av låret og fester seg under kneet. Blir denne for stram eller du har en ubalanse i ankel, kne eller hofte som gjør at du belaster feil vil dette skape en irritasjon og du kan få typiske runners knee symptomer – ofte smerter på utsiden av kneet. Det finnes også en tilstand som kalles for patellofemoralsmertesyndrom. Her vil smertene sitte mer på fremsiden av kneet, men skyldes også en ubalanse i kneet hvor visse strukturer belastes mer over tid.
Osteopat Tine Oppedal, Kiropraktor Siri Johansen.
Overbelastning som kan føre til en strekk i selve muskulaturen er også vanlig. Dette kan komme av for rask progresjon, overtrening, tidligere skader eller nedsatt sirkulasjon til et gitt området som skaper et dårlig miljø i muskelen og gjør den mer utsatt for skader.
Her er det igjen viktig med god ledd funksjon, oppvarming før trening, kanskje bruk av en foamroller og ellers riktig trening basert på dine forutsetninger.
Andre smertesyndrom vi ser mye av er smerter under fot og hæl, beinhinnebetennelse, bekkenbunssmerter og smerter ved samleie og korsryggsmerter. Dette kan igjen komme av mye trening, for rask progresjon, feil type sko eller tidligere plager som ikke er tatt tak i hvor kroppen kompenserer til den ikke klarer det lenger.
Hvordan undersøker og behandler vi?
Både forebyggende og når skaden allerede er kommet. Når vi tar imot pasienter med idrettsskader eller andre plager som kan dukke opp under trening gjør vi en grundig anamnese, som vil si at vi snakker med pasienten og stiller en del spørsmål. Eksempelvis hvordan dette har startet og utviklet seg, hvilke bevegelser som trigger smerten, tidligere sykehistorie, jobbstilling og andre faktorer som kan bidra til hvorfor du har fått akkurat disse plagene.
Vi vil deretter gjøre en grundig undersøkelse av muskelskjelett-systemet, nervesystemet og bindevevsystemet. Basert på anamnesen og funn under undersøkelsen vurderer vi om dette er noe vi selv kan behandle eller om vi ønsker å sende dette til videre utredning eller bildediagnostikk – vi vil sette oss ned sammen og legge en plan for hvordan vi best mulig kan hjelpe deg.
Er det behov for trening og øvelser for å styrke svake områder setter vi opp et treningsprogram spesifikt rettet mot dine plager som må følges opp av fysioterapeut.
Hva kan du gjøre selv?
Målet vårt er som nevnt å legge en plan for å hjelpe deg, men det er
også mye man kan gjøre selv. Tenk over om det er noe du gjør i hverdagen som gjør deg mer utsatt for disse plagene? Hvordan sitter du på jobben foran PC skjermen? Trener du riktig i forhold til de forutsetningene du har? Og hvordan har grunnlaget og progresjonen din vært?
Dette er alle viktige ting vi tar tak i sammen og kombinert med behandlingen vi gir er målet en mer smertefri og velfungerende kropp som tåler den treningen du ønsker å drive med.
Osteopat Tine Oppedal, Kiropraktor Siri Johansen.
Det finnes mange veier til målet og mange tilbud om behandling, men jeg skal her snakke litt om hva Osteopati kan gjøre for akutte smerter og overbelastningsskader.
– Osteopati er en manuell behandlingsform som kan hjelpe mot plager for hele kroppen. Manuell betyr at vi bruker hendene våre til å behandle og å undersøke grundig. Osteopati bygger på vitenskapelige fag som anatomi, fysiologi og nevrologi og har sitt opphav fra legen Andrew Taylor Still. Vår behandling stimulerer kroppen til å lege seg selv og vi ser på sammenhenger i hele kroppen.
Tenk deg at du sitter i bilen også begynner det å riste i rattet- da hjelper det ikke å bytte ut rattet! Man må lete etter årsaken, som kan sitte et annet sted. På samme måte tenker vi i osteopatien. Du kan komme med en smerte i en skulder, men årsaken til den smerter kan sitte et helt annet sted.
– Kroppen har et bindevevssystem og det gjør at alle strukturene i kroppen henger sammen. La oss si at du sitter foran PCen og kjenner at du har litt vondt i ryggen. Dette trenger nødvendigvis ikke å ha noe å gjøre med den dårlige holdningen din, men kan skyldes andre årsaker, for eksempel fordøyelsessystemet da vi har nerver som går fra ryggen og til fordøyelsessystemet vårt. Det er altså viktig å se på kroppen som en helhet, vite hvordan den fungerer å se sammenhengene i kroppen – det er slik vi i Osteopatien tenker.
Hvem skal du oppsøke dersom du opplever smerter?
Det er ikke alltid like lett å vite hvem man skal henvende seg til dersom man opplever plager i muskelskjelett systemet.
Det vi ser mye av, og som er normalen i dag er at pasienter med muskelskjelettplager oppsøker lege for plagene sine da legen er primærkontakt. De blir medisinskundersøkt og er medisinsk friske, men opplever fortsatt smerter.
Legen har henvisningsrett til fysioterapeut og pasienten får en rekvisisjon og må kontakte fysioterapeuten direkte, og opplever dessverre også ofte 2-4 måneder ventetid. Videre kan det stilles spørsmålstegn ved hvor lurt det er å starte med trening gjennom fysioterapi så tidlig.?
Er det ikke fornuftig å undersøke området funksjonelt først for å se om det kan være strukturer som trengs å behandles slik at funksjonen blir bedre og klar for den treningen du får hos fysioterapeuten?
Treningen er utrolig viktig og en kombinasjon av behandling og trening ser ut til å fungere godt, men i riktig rekkefølge. For mange pasienter kan fysioterapi fungere kjempe godt så tidlig, men vi ser at for flere kan det være andre ting som vi behøver å ta tak i før de settes opp på et program med øvelser.
Uansett hvem pasienten oppsøker bør vi som terapeuter og leger være flinke til å gi pasienten riktig behandling og til riktig tid!
Vi er mange yrkesgrupper og jobber på mange måter med de samme tingene, men med en litt forskjellig tilnærming – vi trenger å bruke hverandre!.
En ting er at vi vet hva vi er flinke til, hva vi har lært, men enda viktigere er det at vi vet hva vi ikke er så flinke til, så vi kan sende pasienten videre til noen som kan.
Kanskje vi terapeuter kan bli enda flinkere til snakke sammen slik at pasienten får en kort vei til den hjelpen de trenger. Vi vil alle være pasient en dag og vi vil alle ha den hjelpen og veiledningen vi trenger raskest mulig!
Tommel opp for god helse og et godt samarbeid!
Artikkelforfatteren
Tine Oppedal, 30 år fra Oslo.
Utdannet Personlig Trener ved AFPT i Oslo og
Osteopat D.O. ved NHCK i Oslo.
Jobber nå som Osteopat på Klinikk for alle på Røa i Oslo.
Følg meg på Facebook: Osteopat Tine Oppedal
Driver med triathlon på fritiden, er på Team Merida TRI som ambassadør.
Ellers på klinikken finnes kiropraktorer, fysioterapeuter som anvender både trening, kinesiotape, såler og trykkbølge, bindevevsmassasje og kopping. De samarbeider godt og bruker hverandre for å få pasienten så raskt som mulig tilbake til trening!
