Dette er årsakene til at du kan ha vondt i ryggen.
Det har blitt like vanlig å ha vondt i ryggen som det å ha en smertefri rygg. Statistisk sett vil mellom 60 og 80 prosent av oss få vondt i ryggen en eller annen gang i løpet av livet. Trøsten er at ryggsmerter er helt normalt og det finnes hjelp å få. Du kan forebygge mye på egenhånd og med hjelp fra fagpersoner.
Fåtallet vet hvorfor
Kun 10-15 prosent av alle ryggsmerter har sikre diagnoser. Eksempel på diagnoser kan være prolaps, skade på mellomvirvelskivene i ryggen, revmatisk sykdom, trange kanaler i ryggmargen, infeksjoner/betennelse, brudd eller svulst.
De resterende 50-65 prosentene har da såkalte uspesifikke korsryggsmerter. De får ingen klar diagnose på hva som kan være årsaken til smertene.
Mulige årsaker til smerte
Ryggsmerter kan skyldes skader som ikke vises på røntgen, psykososiale faktorer, genetikk, overvekt, innaktivitet og et sensitivt nervesystem. Det er sjeldent en enkelt årsak til ryggsmerter.
Forskning viser til at ryggsmerter som oftest går over av seg selv og at det ikke er noe farlig. Det er da viktig med normal bevegelse. Hold kroppen i gang og ikke legg deg på sofaen. Det kan ha motsatt effekt.
Smerte over lengre tid
De som har hatt ryggplager over lang tid kan kompensere smerten med å tilegne seg et bevegelsesmønster for å unngå smerten. Dette kan igjen gi problemer i andre deler av kroppen slik at vondt blir verre.
En forklaring kan være at smerten sprer seg til omkringliggende muskulatur som feilbelastes og blir smertefult over tid. Kroniske smerter etterlater hukommelsesspor i nervesystemet som gjør nervesystemet mer mottagelig for andre smerter. De resulterer til at kroppen finner andre veier å fremprovosere smertesignaler.
Ikke bli skremt!
Det finnes god dokumentasjon på at stress og frykt for smerte virker smertedrivende. Bekymringer for dette gir økt puls som igjen gir økt muskelspenning og mer smerter. Du kan ikke bestemme deg for ikke ha vondt, men du kan ”lure” kroppen din og hjernen til å kjenne mindre smerte ved å styrke kroppens eget forsvar, arbeide i andre bevegelsesbaner samt trene riktig for å unngå smerte og ubehag i hverdagen.
Slik kan du få mindre vondt
Det har blitt forsket en del på hva slags trening som er best for ryggsmerter. Det viser seg igjen at ”core-trening” ikke er noe mer effektiv enn noen annen form for fysisk aktivitet på lang sikt. Med andre ord – hold deg aktiv. Ha en jobb du trives og omgi deg med mennesker som gir deg overskudd i hverdagen. Enkle valg som gjør hverdagen enklere og kroppen blir mer glad i seg selv.
Referanser:
Work and back pain: A prospective study of psycological, social and mechanical predictors of back pain severity» 2011, J.O.Christensen og Stein Knardahl, STAMI. Faktaark med helsestatestikk, Folkehelseinstituttet.
An update of stabilisation exercises for low back pain: a systematic review with meta-analysis. Benjamin E. Smith, Chris Littlewood and Stephen May.