Publisert Strekkskader i musklene på baksiden av låret (hamstrings) er en av de vanligste skadene blant utøvere av eksplosive idretter, f.eks. sprintere og fotballspillere.
Hamstringsskader har en lei tendens til å komme tilbake. Tidligere skader er den viktigste disponerende faktoren, særlig der rehabiliteringen har vært for dårlig. Forebyggende tiltak er derfor viktige. Slitenhet og manglende oppvarming er også faktorer som disponerer for slik muskelskade.
Grader av skade: Grad 1 er en mild strekk der noen få muskelfibre er overrevet. Grad 2 er en moderat strekk med et klart tap av muskelstyrke. Grad 3 er en fullstendig overrivning av hamstrings.
Oftest oppstår strekkskaden ved kraftig og brå muskelkontraksjon. Skaden oppstår vanligvis ikke i selve senen, med mindre det foreligger annen skade på forhånd. Den muskulære delen av hamstringsmuskulaturen inneholder mange blodkar, og sirkulasjonen kan være svært høy når skaden inntreffer. Resultatet kan bli en kraftig blødning.
Akuttbehandling så snart som mulig: Nedkjøling, ev. repeterende de neste dagene til smertelindring, kompresjon med trykkbandasje, elevasjon, avlastning, hvile. Elastisk lårbandasje bør brukes den første tiden.
Behandling av hamstringskader krever tålmodighet. For rask gjenopptakelse av idrettsaktiviteter kan forsinke tilhelingen og øke faren for ny skade. De fleste kan etter 1-2 dager starte med aktive bevegelser innenfor smertegrensen. Øvelsesbehandling/styrketrening kan vanligvis starte ca. 1 uke etter skaden ved lettere skader, noe senere ved større skader. Denne opptreningen består i smertefrie, submaksimale isometriske øvelser, ev. bassengøvelser og trening av overkroppen. Isometriske øvelser utføres ved ulike knevinkler med ca. 20° økning. Treningsprogresjonen bør følges nøye, gjerne i samråd med fysioterapeut. For tidlig tilbakegang til eksplosive idretter kan rive opp igjen skaden.
Opptreningen avhenger varigheten og intensiteten i opptreningen av omfanget av skaden, men vanligvis dreier det seg om 1-6 uker. Fokus er på styrkeoppbygging, bedring i bevegelighet og fleksibilitet. Øvelser utføres innenfor det smertefrie bevegelsesområdet. Etter hvert skiftes over til dynamiske øvelser med motstand og økende belastning innenfor tålegrensen.
Etter hvert inkorporeres høyhastighets, lavmotstands isokinetiske øvelser. Motstanden økes gradvis mens hastigheten reduseres. Før utøveren vender tilbake til aktiv sport, bør det gjennomføres en fase med idrettsspesifikk trening som nedsetter risikoen for ny skade.
Vedlikeholdstrening: Fra ca. 1 måned etter skaden fortsetter pasienten med tøyninger og styrkeøvelser for å opprettholde fleksibilitet og et adekvat hamstring-til-quadriceps styrkeforhold.
Referanser
Ruiz HB, Zaffer SM. Hamstring injury. eMedicine, updated June 16, 2008.
Engebretsen AH, Myklebust G, Holme I, Engebretsen L, Bahr R. Intrinsic risk factors for hamstring injuries. Am J Sports Med 2010; published ahead of print March 24, 2010.
Walden M, Hagglund M, Ekstrand J. UEFA Champions League study: a prospective study of injuries in professional football during the 2001-2002 season. Br J Sports Med 2005; 39: 542-6. BJSM
Sarimo J, Lempainen L, Mattila K, Orava S. Complete proximal hamstring avulsions: a series of 41 patients with operative treatment. Am J Sports Med 2008; 36: 1110-5. PubMed
Meeuwisse WH. Assessing causation in sport injury: a multifactorial model. Clin J Sport Med 1994; 4: 166-170. PubMed
Arnason A, Sigurdsson SB, Gudmundsson A, Holme I, Engebretsen L, Bahr R. Risk factors for injuries in football. Am J Sports Med 2004; 32: 5S-16S. PubMed
Gabbe BJ, Bennell KL, Finch CF, Wajswelner H, Orchard JW. Predictors of hamstring injury at the elite level of Australian football. Scand J Med Sci Sports 2006; 16: 7-13. PubMed
Clanton TO, Coupe KJ. Hamstring strains in athletes: diagnosis and treatment. J Am Acad Orthop Surg 1998; 6: 237-48. PubMed
Clark RA. Hamstring injuries: risk assessment and injury prevention. Ann Acad Med Singapore 2008; 37: 341-6. PubMed
