Publisert Dette er hva du bør være kritisk til i artikler om kosthold og trening.
Det har aldri vært så mye informasjon om kosthold og trening tilgjengelig som i dag. Likevel vet ikke Ola og Kari Nordmann hva som stemmer og hva som er feil. De store avisene er kanskje de som er mest skyldig i å publisere den største skremselspropagandaen og forvirringen. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvilke ting du bør være kritiske til når du leser artikler om trening og kosthold.
Frykt
Skremselspropaganda finnes det mye av. For eksempel artikler som advarer mot kunstig søtning, sukker, kjemikalier, oppdrettslaks og sprøytemidler. Disse artiklene er vanligvis skrevet av de som enten ønsker å tjene penger på din frykt eller så er det mennesker som rett og slett ikke er kunnskapsrike nok til å forstå hvordan ting henger sammen. Den maten vi finner i butikken og spiser i dag utgjør ikke noen helserisiko for folk flest. Det mange ikke forstår er at all materie er bygget opp av kjemikalier. Ordet «kjemikalie» brukes ofte for å skremme de som ikke forstår bedre. En annen ting mange ikke forstår er at alt er giftig. Det er dosen som bestemmer når det er giftig. Kunstig søtning, sukker og sprøytemidler er definitivt giftig, men ikke i de dosene vi vanligvis utsettes for. Faktisk er vi ikke i nærheten engang fordi instanser som Mattilsynet er med på å regulere og kontrollere hvor mye ulik mat kan innholde. Hvis en artikkel baserer seg på frykt kan du la være å lese den. Dette er artikler som bare vil bidra med skremsel og fordumming av leseren.
Eksperten
Hvem er det egentlig som uttaler seg i artikkelen? Er det en professor i faget eller er det en bedreviter som har gått livets harde skole? Får du inntrykk av at de fleste innen ekspertens felt er enige i det han sier eller står han alene i sine meninger? Vanligvis vil skikkelige eksperter uttale seg mer forsiktig enn «eksperten» som har en tendens til å overdramatisere. Husk også at alle kan ta feil – ekspert eller ikke. Godt tips: Vær kritisk til alle eksperter.
Appell til naturlighet
I noen tilfeller vil du se at de bruker argumentet om at siden det er naturlig er det bedre eller best. Typiske tilfeller av dette er når man forsøker å argumentere for steinalderkosthold. Fordi de spiste slikt i den paleoittiske tidsalderen så bør vi spise slik i dag også. Dette er et svært dårlig argument. For det første spiste steinaldermannen alt han kunne få tak i. For de andre spiste de for eksempel korn også i steinalderen – som jo ikke spises av trendsetterne for dette kostholdet i dag. Også ble de jo ikke særlig gamle i steinalderen heller. Et annet tilfelle er når man debatterer økologiske grønnsaker mot grønnsaker som er konvensjonellt dyrket. Enkelte mener at økologiske grønnsaker er bedre fordi det er mer naturlig. Dette er feil og et dårlig argument. Det er stort sett like sunt uansett hva du velger. Velg det du synes smaker best er mitt tips til deg.
Forskning
Forskning er viktig. Det gir oss objektive data vi kan bruke for å komme så nær en felles sannhet som mulig. Det finnes god forskning og det finnes dårlig forskning. Hvordan skal man vite hva som er sant og ikke? Hvordan vet man hva som er god forskning og hva som er dårlig forskning? Det er ikke alltid godt å si hva som er hva – i hvert fall ikke for oss vanlige dødelige. Man kan ikke forvente at Ola og Kari Nordmann skal vite forskjellen på en god og en dårlig studie, men kanskje man skal forvente at vi er litt mer kritisk til det vi hører og leser? En ting vi må merke oss om studier er at én studie ikke sier noen ting. Vi trenger mange studier for å si noe sikkert. Rett alltid et kritisk øye mot de som bruker en enkelt studie for å argumentere for seg. Se heller etter noe som kalles meta-analyser. En meta-analyse er når man tar mange av studiene på et område og forsøker å dra en konklusjon om hva vitenskapen egentlig sier om det emnet. Dette er faktisk heller ingen garanti for at det stemmer, men det er generelt tryggere å stole på.
Egne erfaringer
Vær forsiktig med å stole på både dine egne og andres erfaringer. Egne erfaringer er veldig lite verdt som bevismateriale. Menneskets hjerne har en tendens til å trekke slutninger og se sammenhenger der de ikke finnes. Hvordan vet vi at det var X-produkt som førte til Y-resultat? La oss ta noen eksempler. Si at du har startet med å ta et kosttilskudd som skal gi deg mer energi. Hvordan skal du vite om kosttilskuddet hadde gitt deg en bedre effekt enn placebo for eksempel? Placebo kan ha en sterk effekt. Hvis du tror nok på personen som forteller deg at det virker vil du mest sannsynlig merke økt energi selv om kosttilskuddet i seg selv ikke har en reell effekt. Er det da galt å bruke det når du likevel får en effekt av det? Ja, det er det. Skal du betale overpris for noe som gir like god effekt som sukkerpiller. Selvsagt ikke. Man har jo alltids kaffe.
Et annet eksempel er hvis du har vondt i ryggen. Smerter i ryggen er svært vanlig og hvor vondt du har vil vanligvis svinge. Noen dager er det ille og andre dager bedre. Hos de aller fleste vil smertene gå over av seg selv i løpet av en kort periode. Det er jo oftest når smertene er som verst at vi oppsøker hjelp – for eksempel hos en massør. Etter noen dager er kanskje smertene borte. Da er det lett å tenke at massasje kurerer ryggvondt. Kanskje smertene hadde forsvunnet likevel uten den massasjen?
Så skal vi ta et eksempel hvor jeg i stedet for å få massasje spiste pizza den dagen. Et par dager senere var ryggsmertene borte. Kurerer pizza ryggsmerter? Nei, men det er akkurat samme rasjonalisering: «Etter X kom Y. Derfor førte X til Y».
Oppsummering
Vi lever i en tid hvor det er bøttevis med informasjon – god og dårlig. Det beste du kan gjøre for å finne ut hva som er sant er å rette et kritisk øye mot alt du hører og leser. Vær åpen for ny informasjon, men ikke aksepter informasjonen uten å ha hørt begge sider av en sak først.
En fin avslutning er et sitat av astrofysiker Carl Sagan: «Keep an open mind, but not so open that your brain falls out»
