Publisert – Jeg har en skikkelig vinnerskalle, og er flink til å trene, sier Anders Jacobsen til trening.no. 71 GN-vinneren mener allsidigheten var avgjørende for å vinne den populære konkurransen.
Den tidligere skihopperen gikk seirende ut av «71 Grader Nord – Norges tøffeste kjendis» i søndagens finale. Her får du et unikt innblikk i hvordan han trener nå etter at hoppskiene er lagt på hylla.
I finalen møtte Anders komiker og lege Jonas Kinge Bergland og tidligere skiskytter Ann Kristin Flatland.
– Det var en tøff finale, hele veien. Jeg var aldri sikker på seier før jeg kunne fire 71GN-vimpelen til topps, sier Anders.
– Min sterkeste konkurrent var nok Jonas. Han bruker tiden sin til jobb og trening, og han var i kjempegod form. Han er vokst opp på gård, og hadde veldig mange kvaliteter som ble nyttige på de turene vi var ute på. Han var kanskje ikke så flink til å inkludere andre og være en lagspiller, men på det fysiske var han helt rå, sier Anders.
Han forteller at de hadde helt utrolige opplevelser i 71GN, men det var en ting Anders ikke satt like stor pris på.
– Jeg koste meg egentlig med alt bortsett fra å ri på hest. Der var ikke jeg helt på høyden. Det kom kanskje ikke veldig godt frem på tv, men hesten slet jeg skikkelig med. Jeg er nemlig veldig allergisk, forteller han.
Anders trekker også frem deltakeren Erlend Elias Bragstad, stylist og make-up artist. Han utpekte seg i de første episodene.
– For meg satt han livet litt i perspektiv, og viste hvor forskjellige vi mennesker faktisk kan være. Ikke minst hvor mye det har å si å ha vært i aktivitet hele livet og være godt trent, kontra det å ha et inaktivt byliv. Det er sikkert like fint liv, men veldig annerledes til det jeg er vant til. Han var den desidert morsomste som var med, og hadde så mange treffende kommentarer underveis, forteller Anders.
Programleder Tom Stiansen er imponert over innsatsen til Anders.
– Han er en veldig allsidig idrettsutøver med mange sterke egenskaper, men det er hans hjelpsomhet og evne til å sette seg inn i hvordan andre med dårligere fysisk styrke opplevde det de var igjennom som imponerte meg aller mest. Han er rett og slett en kjernekar, sier Stiansen.
I fjor vant tidligere skihopper Bjørn Einar Romøren, og Johan Remen Evensen ble nummer to etter Christer Basma i 2013.
– Skihopperen som har vunnet har allel overrasket meg veldig på utholdenhet. Jeg har alltid visst at de er noen alsidige luringer, men at de skulle være så seige og sterke på lange turer med tung sekk var imponerende og overraskende, sier Stiansen.
Fortsatt treningshungrig
Anders ga seg som toppidrettsutøver i 2015. Da hadde han siden 2006 oppnådd resultater som å bli den yngste vinneren av hoppuka (2006/2007), VM-gull for lag i Falun (2015), fem VM-sølv for lag og fem individuelle NM-gull.
– Det har vært veldig vanskelig å ikke lenger være en del av toppidretten. Treningen og hoppingen har vært en stor del av livet mitt i mange år. Så det er klart når man skal legge det helt til side blir det som å fortsette livet uten en arm. Det er en stor del av deg som ikke er der lenger. Så da må man fylle opp det tomrommet med noe annet. Det gjør seg litt selv med jobb og familie, men det adrenalinet og den hverdagslige mestringsfølelsen er totalt borte. Det er kanskje det vanskeligste, sier Anders.
Han legger til at mestringsfølelsen kan han fortsatt få ved å lære seg nye ting eller ved å være en god far.
– Men jeg får hvert fall god samvittighet av å trene. Jeg har en veldig god følelse etter å ha trent, og det er en stor del av min motivasjon til å være aktiv. Det er tungt å komme seg over dørstokken også for meg, men jeg har opplevd så mange ganger hvordan det er å gå ut av treningssenteret etter endt økt at det er veldig lett å motivere seg. Det er jo også en helsegevinst i dette. Trening er en billig livsforsikring. Jeg kjenner at knærne mine og ryggen min holder seg mye bedre så lenge jeg trener litt. Hvis jeg har en uke opphold fra treningen begynner det å verke med en gang. Så da er det bare å trå til med trening igjen, smiler Anders.
Skihopperens treningshverdag
En uke for en skihopper i en oppkjøringsperiode består av daglige treninger, men ikke alltid to økter om dagen. Aldri to tøffe økter om dagen. Det handler om energibalanse.
– Skihoppere er forholdsvis slanke, og de gjennomfører gjerne en tøff økt om morgenen som kan være tung eller eksplosiv styrke. Økt nummer to er da enten bevegelighet eller core mage og rygg, og teknikktrening. Så er det hoppøktene i tillegg, og slik går dagene. På en hoppdag er det veldig sjelden tung styrke, men heller teknikk- eller bevegelighetstrening. For noen skihoppere er det mye løping og sykling i tillegg, forteller Anders.
Utholdenhet og kondisjon er ikke noe en skihopper trener på, men de er bevisst på at den generelle kapasitet blir bedre med god utholdenhet. Men aldri la det gå på bekostning av hurtigheten.
– Hvis du skal ha god kondisjon og fortsatt være en eksplosiv type, må utholdenheten bli trent i form av raske intervaller. Det går helt fint, og det kan gjøres både med sykkel og løping. Du kan ikke ha mange av de seige langturene med mye stigning, for det vil føre til tregere muskulatur. Skihoppere trener ekstremt mye rask støttrening med eksplosjon i bunn. Det betyr at man snur så fort man kan for å ødelegge muskelfibrene mest mulig, og det skal være 100 prosent innsats på hver eneste serie. Da blir det ofte lange pauser, og det blir mye sittestilling på en økt. Grunnen til slik trening er at man vil ha eksplosive muskler og ikke store muskler. Det samme gjelder når man trener knebøy. Det skal være tett opp mot maks når man trener tungt, med få repetisjoner og med gode pauser. Da blir det så eksplosivt som mulig, og det blir ett hundre prosent innsats. Uten å bygge for mye muskler. På vinterhalvåret er det kun vedlikehold på den treningen som er lagt ned i sommerhalvåret, sier Anders.
Ville bygge en overkropp
Når man gir seg som toppidrettsutøver er man i generelt god form. Hvis du da ikke lar pausen være for lang så er det ikke så vanskelig å vedlikeholde formen. For Anders ble det et mål å bygge mer muskler i overkroppen, noe skihoppere er kjent for å ikke ha for mye av.
– Jeg har ikke noen ambisjoner om å bli stor eller kjempesterk, men så lenge man kan løfte seg selv i alle mulige vinkler både med armer og bein, så er det nok for meg. Anatomien ser noenlunde riktig ut nå, og det har vært viktig for meg. Samtidig ønsker jeg å kunne øke rekkevidden litt i forhold til utholdenhet. En skihopper har ekstremt korte muskelfiber, og får syre fort. Så jeg har jobbet litt med å kunne tåle lengre økter, og det har fungert bra.
Jeg koser meg med trening. Akkurat det å dra for å trene styrke har nok en høyere terskel for meg, enn å dra ut på langrenn eller sykkel. Men jeg er veldig fornøyd når økta er ferdig, og jeg ser utbytte av styrketreningen i hverdagen. Med små barn så trenger man litt styrke, sier Anders.
Med sin kone Birgitte har Anders barna Isac på fem år og Sophia på snart to år.
Allsidig oppvekst
Anders deltok i «Skal vi danse» i 2011, men måtte trekke seg på grunn av en blindtarmbetennelse. Mange mener at skihopperen kunne ha vunnet hele konkurransen. Denne våren har han igjen vist sin allsidighet i 71GN.
– Jeg var teknisk flink til å danse, for det handlet mye om rytme og timing. Det samme som det gjør i skihopp. Jeg hadde ikke danset noe før, men det kom veldig enkelt for meg, sier Anders.
Gjennom oppveksten har han vært veldig allsidig, og hatt foreldre som har tatt han med mye ut i skogen.
– Jeg kommer ikke fra noen toppidrettsfamilie, men fra en familie som var glade i å være ute. Så jeg er vokst opp med mye turer i skogen og fått lov til å prøve alt mulig rart. Turn, håndball, fotball, skøyter, kajakk og mye mer. Jeg har vært heldig sånn sett, fått lov til å prøve mye og har sikkert greie gener i forhold til å takle ting. Jeg har nok også den innstillingen at jeg har lyst til å mestre, og det er jo flaks at man har fått den egenskapen, sier Anders.
Han var aldri noen barnestjerne i skihopping, og sier selv at han er et typisk treningsprodukt. At han har et godt hode og er flink til å trene.
– Det er noen som har forsket på at hvis man legger ned veldig mange timer på noe, så kan du bli verdensmester i nesten alt. Det er vel litt slik jeg er, for jeg legger ned mye trening hvis jeg ønsker å bli god i noe. Jeg har aldri vært soleklart best i hoppbakken, men jeg har hatt enkelte dager hvor jeg har vært desidert best, sier han.
Vinnerskalle, men aldri mer skihopp
Anders tok sitt siste NM-gull i skihopp i 2015, men innser nå at skihoppingen er definitivt over.
– Jeg tror ikke jeg kommer til å hoppe på hoppski igjen. Jeg tror det blir et skikkelig antiklimaks. Jeg hadde tenkt å være med i NM, men så har jeg tenkt litt mer og vet hvordan det er å hoppe et tilnærmet perfekt skihopp. Jeg vet hvordan det skal kjennes ut. Nå er jeg litt stivere, litt tregere og litt tyngre, så det vil bli et antiklimaks. Da tar jeg heller vare på de gode følelsene jeg har i kroppen og tar med de videre. Jeg ser at jeg har en såpass stor vinnerskalle at jeg vet jeg ikke får lagt ned nok trening ved å ha en full jobb ved siden av. Så det blir helt uaktuelt. Jeg kan stille opp i Birken og ha en målsetning mot meg selv, men i generelle konkurranser hvor man gjerne vil vinne kan jeg ikke stille, sier han.
Anders har fått jobb som salgssjef i tyverimerkingsselskapet Securmark.
– Man må lære seg at det ikke er om å gjøre å vinne hele konkurransen, men å gjøre det bedre enn det du selv gjorde forrige gang. Jeg prøver å få gjort om treningen min til det å bli best mulig og ha det best mulig, og ha en rekreasjonsbit i det. Det å dra ut på en fire timers lang sykkeltur er ikke for å bli best i verden, men mer avkobling og tømt hue. For toppidrettsutøveren har ikke sluppet taket ennå, og det håper jeg ikke den gjør helt heller. Det er mange ting fra det å være toppidrettsutøver som du kan bruke i hverdagen, sier Anders.
