Nå er vi godt inne i januar allerede, og man lukter neste februar! I februar kommer jo også sola tilbake for fullt, så hurra for det! Som vanlig flyr tiden av gårde med alt som skal gjøres
når et nytt år skal (opp)leves. Jeg har vært igjennom noen hektiske uker med skole på rødt nivå, og ja, jeg som alle andre lærere som gleder meg til jeg kan fokusere mer på undervisningsutbyttet og mindre på smittevern og hjemmeskole igjen. Men som den greske filiosofen Heraclitus sa, så er det eneste konstante i livet forandring, så det er bare å fortsette å leve livet som det tillates og gjøre det beste ut av alle forandringer – gode som dårlige! «Konstante endringer» er vel noe vi alle har følt på det siste året, og med endringer følger det med stress. Det skjer plutselige endringer både hjemme, på jobb og i hele samfunnsstrukturen– samtidig!
I og med at jeg har hatt et litt «kjedelig» liv de siste ukene uten så mange gøye turer eller bilder å vise frem, så tenkte jeg heller å la dette blogginnlegget være noe som du kanskje kan lære litt av!
Er du bevisst på alt som stresser deg?
For noen år siden husker jeg at jeg leste om en gradert stresskala over hvordan ulike hendelser påvirket oss som mennesker. Dette var før koronapandemien, da livet var litt mer forutsigbart… Denne skalaen fant jeg frem til igjen nå etter litt leting, og det er interessant å se på disse tallene og tenke etter hvor mye stress både barn og voksne faktisk går igjennom nå. Skalaen er utviklet av to psykiatere på 1960-tallet, og er oppkalt etter dem: Holmes og Rahes stresskala, men kalle også «the social readjusting stress scale». Akkurat «social readjusting» er vel noe vi har merket litt av i det siste, så la oss ta en titt på denne skalaen og se om du kjenner deg igjen i noe (se kilde nederst i innlegget) Det denne skalaen skal vise er at det er nok en del i livet som stresser deg uten at du tenker over det, og blir det for mange slike hendelser samtidig så blir det for mye. Holmes og Rahe sa at har du til sammen under 150 «poeng» så er har du liten risiko for å bli syk (et «healthbreakdown» som forfatterne beskriver det) i løpet av de nærmeste to årene. Mellom 150 og 300 poeng har du 50% sjanse for dette, men er du over 300 poeng har du 80% sjanse for et health breakdown innen to år.
Om jeg er stressa? Ja, så klart!
Jeg kjenner meg i alle fall igjen på mange punkter! For jo, det skjer jo ting i livet mitt som de faktisk er verdt å blogg litt om, som jeg ser her at er en ganske stor stressfaktor: Jeg har (endelig) kjøpt min egen leilighet! Og også da fått et greit stort lån som ifølge Holmes og Rahe er en stor stressfaktor! I tillegg har jeg flytta to ganger og begynt i flere ulike jobber det siste halve året, og korona surrer jo og går fortsatt. Så kanskje jeg skal forholde meg stille i båten på flyttefronten en god stund nå? Stressnivået var nok vel over 300 en periode, og da kjente jeg faktisk på kroppen hva mange endringer kan utløse. Jeg hadde en ganske hard runde med mononukleose på senhøsten (jepp, et typisk health breakdown!) som heldigvis nå er i kraftig retur. Et symptom på mononukleose er hovne lymfekjertler, og jeg hadde en veldig stor en (10 x 2 cm!). Denne er nå for lengst normalisert, men det som er ganske praktisk med den er at den fortsatt kjennes hoven ut når jeg stresser kroppen for mye. Dermed får jeg et kjempegodt signal om når det er tid for å ta en kveld på sofaen i stedet for å gå den skituren som egentlig frister mest. Men, heldigvis, jeg tåler veldig godt å svette med skia på beina – bare ikke like mye som ønskelig!
Hvordan få et optimalt stressnivå?
For min del er altså fysisk trening noe som må begrenses en periode fremover nå, særlig når det er mye annet som også skjer. Men; fysisk aktivitet er jo i de aller, aller fleste tilfeller et positivt stress! Det er jo mange hundre gode grunner for å komme seg i bevegelse etter enkaotisk dag på jobben, enten det er hjemmekontor eller ikke. Så det er viktig å skille mellom positivt og negativt stress, og så balansere dette opp slik at det positive stresset vinner! En del av det Holmes og Rahe har med i tabellen sin er jo også noe som kan være positivt, men som gir stress på grunn av endring. I perioder med mye endring er det derfor lurt å ha noe som er konstant som du selv kan kontrollere. Du står alltid bedre rustet med gode søvnrutiner, regelmessige måltider med god og næringsrik mat og en treningsmengde du selv kjenner
kroppen tåler og blir sterkere av. Håper dette var til hjelp for noen! Dette med å gjenkjenne stressfaktorer i livet er i hvert fall noe jeg selv jobber med å bli bedre på hver eneste dag.

Ha en fin uke, med mye positivt stress!
For mer lesing om stresskalaen: Peter A Noone, The Holmes–Rahe Stress
Inventory, Occupational Medicine, Volume 67, Issue 7, October 2017, Pages 581–582
Ellers ligger det mye informasjon om denne som du kan ta ved et kjapt googlesøk!