Publisert Bedre sent enn aldri er et gammelt ordtak vi er godt kjent med… Det er aldri for sent å bli litt mer fysisk aktiv, trene litt mer eller spise sunnere. Det betyr ikke at du må snu om hele livet, og gå fra null til hundre over natten. Å bli et sunnere menneske betyr ikke nødvendigvis at du må løpe en mil hver dag og bare knaske frukt og grønt.
Med denne bloggen håper jeg å kunne inspirere til en mer aktiv livsstil uten at det skal gå på bekostning av livskvaliteten. Alt med måte er et fint uttrykk. Verken for mye eller for lite.
Hvem er jeg…
Mitt navn er Ann Helen Olsen. Jeg er en 22 år gammel jente som driver aktivt med landeveissykling (proffsyklist fra 2021), og går lærer ved siden av syklingen. Har også studert idrett tidligere på Høgskolen i Østfold. Jeg kommer fra grensebyen Halden, og bor fortsatt hjemme hos mor og far.
Trives veldig godt her med mange fine turmuligheter i nærområdet. I tillegg er det fine sykkelveier med lite trafikk.
Proffsyklist fra 2021
Min historie
Som sagt kommer jeg fra Halden, og har bodd her hele livet. Idrett har vært en stor del av mitt 22 år lange liv. Fra det året jeg fylte 5, har hverdagen vært preget av mye aktivitet og trening. Jeg var innom både friidrett og fotball i mange år før jeg startet med landeveissykling som 18-åring. Ved siden av organisert idrett, har jeg trent mye på egenhånd. Rulleski, langrenn, løping og styrke har preget mye av denne egentreningen. På friidrettsbanen gjorde det ganske ålreit i de fleste øvelsene (med flere stevnerekorder), men alt over 100m løping ble for langt. Jeg hadde et gir, og det var maks. Det var med andre ord alltid en syrefest fra start til mål på 600m. Etter 5 år på friidrettsbanen, startet jeg med fotball i Tistedal TIF. Jeg satset fra tidlig alder og spilte med jenter som var både to, tre og helt opp til syv år eldre enn med selv tidlig i karrieren. I tillegg spilte jeg med guttelaget og Østfolds kretslag. Som14 åring gikk turen videre til Sarpsborg 08, og spilte 1.div fotball som 15-16 åring. Etter hvert ble gnisten borte, og jeg la toppidrettssatsingen på hylla.
Syklingen tok over
Sommeren 2016 (samme året jeg la toppidretten på hyllen) børstet støv av en gammel landeveissykkel som hadde stått stående i garasjen i mange år. Pappa sa en gang; «jeg tror du kan bli ganske god i sykling». Når noen sier at jeg kan bli god i noe… Ja, da er det kjørt… Jeg meldte meg inn i Halden CK, leste alt jeg kunne om sykling og begynte å trene strukturert. Jeg var 18 år, og det nærmet seg skolevalg. Men jeg ga meg selv 5 år, og bestemte meg for å gå «all in» i syklingen. Mine første 3 år som syklist var en berg og dalbane. I begynnelsen hadde jeg fin utvikling, men i 2018 gikk jeg på en skikkelig treningssmell. Jeg ga nesten alltid maks på hardøktene, noe som ga fin utvikling i starten før det smalt. Jeg mistet litt i hodet i håp om å ta innpå de beste i Norge. Null overskudd og verkende muskulatur preget denne sesongen.
Måtte ta grep
Før 2019 sesongen var i gang tok jeg kontakt med Ole Morten Davidsen. En kjent trener fra Halden-området som hadde en langt bedre CV enn meg med både tidligere Norgesmestere, VM/EM deltakere mm.Det endte med at han tok over som trener 1.mai samme år. Treningen ble lagt helt om, og det var som å sykle med en «ny kropp». Rundt juletider fikk vi Knut Bøe med på laget. En stor trener i utholdenhetssammenheng som har trent mange toppsyklister de siste 40 årene.
Det endte utrolig nok med U23-gull
Årets sesongen:
I en sesong preget av covid-19, ble det til slutt arrangert NM på Røyse i august måned. Det endte utrolig nok med U23-gull, og 5.plass i kvinner senior. Senere samme høst skrev jeg kontrakt med profflaget team Hitec Products.
Jeg håper å kunne inspirere dere til en mer aktiv livsstil (uansett utgangspunkt) utover høst og vinteren med denne bloggen. Mange har kanskje en tendens til å gå fra null til hundre over natten, men det er ofte bare små endringer som må til…
Snakkes!
Ann Helen Olsen
