Publisert Fjorårets vinter var ikke den helt store, og årets vintersesong startet også ganske grått og trist – men du verden hvor vakker kong vinter har vist seg den siste måneden! For min del er tiden vi er inne i nå noe av det beste året har å by på, med den kalde, klare vinterluften sammen med en sol som begynner å gi litt fregner og varme i fjeset! Glemt er høsten 2020 med de evige tre grader, regn og lock down. Nå er det litt enklere å være menneske her i nord igjen!
Mykje lys og mykje varme
Det er helt utrolig hvor mye sollyset påvirker oss! Nå som mange av oss har blitt «tvunget» utendørs, fordi det er det eneste stedet som er åpent bortsett fra matbutikken, har forhåpentligvis flere merket effekten lyset på kroppen. Det er jo helt opplagt at man blir gladere av lys enn mørke, og en kjensgjerning at man trenger sola for å produsere det livsviktige vitamin D (tar du tran?). Jeg personlig har et motto om «tan while you can» – mest fordi jeg vil bli brun og få sånn kult brilleskille så jeg ser ekstra sporty ut – men det er faktisk ganske utrolig hvilke mekanismer som skjer i kroppen når man er ute i lyset! Lyset er viktig for produksjonen av både stress-, glede- og søvnhormoner (kortisol, serotonin og melatonin). Søvnhormonet melatonin for eksempel, produseres det mer av i mørket, men det brytes ned når lyset treffer netthinnen vår, og kortisol (stresshormonet) blir stadig økende. Det er jo en grunn til at de fleste av oss bli søvnige på kvelden, og våkner om morgenen J Og, det som er utrolig kult er at det er da (såklart) ikke via synet vi oppfatter lyset mest – det er gjennom huden. Så, bare å kle av seg folkens! Hehe, neida, det er viktigere å overleve i kulda enn å få inn en god døgnrytme, men det er altså heldigvis ikke bare via ansiktet vi oppfatter og tar opp lysstrålene.
Smilepuls i en fantastisk, vinterkledd skog
Ikke bare er snøen noe som gjør at vi får ekstra mye lyseksponering, den gjør også at vi kan glede oss over mange mil i skisporet, så vi får enda mer lykkehormon skilt ut av den gode treninga vi får. Jeg gikk her om dagen årets første tretimers, og hadde, som Øystein Pettersen liker å kalle det, «smilepuls» hele veien. Det var en helt perfekt dag! Vindstille, sol, blåswixføre og etter hvert som jeg kom innover i marka ble det også mindre og mindre folk (det er veldig bra folk kommer seg ut altså, men innimellom er det også godt å føle seg litt alene i markaJ). Det jeg imidlertid følte at var et lite skår i glede var at jeg innså nok en gang hvor kjedelig jeg syns det er å stake. Jeg har alltid syns det er gøyest å skøyte, og gjerne dobbeldans, og egentlig er jo staking og dobbeldans ikke så langt unna hverandre i bevegelse! Så, jeg har bestemt meg for å bli venn med og mye bedre på stakinga i det som gjenstår av denne sesongen. Da har jeg pålagt meg selv to fokusområder innen teknikk jeg skal jobbe med (ja, det er mye mer jeg bør jobbe med, men man kan jo ikke fokusere på alt samtidig!). Først og fremst vil jeg a) samle beina når jeg setter stavtaket. Nå henger min venstre fot litt etter. Og b) sette stavtaket noen små cm frem så jeg får en enda lengre arbeidsvei. Jeg syns det blir mye gøyere når jeg har noe å fokusere på underveis i treninga! Det kan bli litt intenst å få til å tenke på dette i tre timer i strekk, på hver repetisjon, men om jeg deler det litt opp så er jeg sikker på at jeg får fremgang!
Jeg regner med det er flere enn meg som går ut på treninga med noe man skal fokusere på for å bli bedre? Eller er det rett og slett for å føle seg bedre? J Uansett, håper virkelig dere nyter den lyse vinteren like mye som meg!
For å lese mer om kroppens lyssensorer:
Suh, S., Choi, E. H., & Atanaskova Mesinkovska, N. (2020). The expression of opsins in the human skin and its implications for photobiomodulation: A Systematic Review. Photodermatology, photoimmunology & photomedicine, 36(5), 329-338.
