Publisert Hver lørdag møtes fem menn fra hver sin kant av Nesodden for å løpe sammen. Jaer Løpeforening, som de kaller seg, gir like mye sosialt som det gir god fysisk form.
Snøen ligger fortsatt langs veien ved Jaer på Nesodden. Noen steder er det også fortsatt is. I god fart kommer de løpende. Is og kulde er ingen hindring når man er utstyrt med piggsko og ullue. Jaer Løpeforening er kun fire denne lørdag morgenen. Løpegruppens siste medlem, Arne Tor Bjerke, prioriterte heller skitur i Nordmarka denne gang. Men ellers er de flinke til å møte opp, konstanterer gruppens initiativtaker John Øverbø (56).
(Bildet viser fra venstre: Ola Korsmo, Øivind Strøm, John Øverbø og Avi Benarroch.)
-Det er lov å ikke møte opp, men da bør en ha en god grunn. Ola her for eksempel brakk armen, så det regnes som godkjent fravær, smiler John.
-Ja, det skjedde jo på en av løpeforeningens sosiale sammenkomster. Vi spilte ishockey ute på Bunnefjorden og ble vi litt ivrigen, sier Ola Korsmo (57).
Ola er pensjonert Birkenrytter, og om sommeren sykler han helt fra Nesodden til jobben på Lysaker.
-Det gjør jeg ikke akkurat hver dag da, forsikrer Ola.
-Det holder med et par ganger i uka.
Isbading
Ishockey-kamper er bare en av mange aktiviteter som arrangeres i løpeforeningen i vinterhalvåret. Isen kan brukes til mer, så andre helgen i desember isbader de etter en lengre løpetur. Konene – som også er medlem i løpeforeningen, selv om ikke alle løper – er også med på de sosiale sammenkomstene, men isbading gjør mennene alene. Men kun fire av dem. Gruppens sørligste medlem, Avi Benarroch , er franskmann, og beveger seg absolutt ikke uti noe isvann.
-Jeg venter heller på land, men blir med i badstuen etterpå, smiler Avi Benarroch(64).
Det er Øivind Strøm (57) som stiller badstuen til disposisjon etter isbadet, hvor det også tas en liten dram for å få fart på blodet. Etterpå er det en lang frokost med resten av løpeforeningens medlemmer.
Kontorrotter
Alle er veldig enige om at å være en liten gjeng som løper sammen både er sosialt og nyttig.
-Det blir jo et trekkplaster, sier Øivind.
-Det er mye lettere å komme seg opp å løpe lørdag morgen, hvis en har noen å løpe sammen med, fortsetter han.
De løper ca. en mil hver lørdag, men ved siden av å løpe sammen, trener de også på egenhånd. På Energihuset, Nesodenns lokale treningssenter, trener de mye utenom sommermånedene.
-Vi er jo kontorrotter hele uka, så trening må til, sier John.
-Jeg er ingen kontorrotte, svarer Avi.
Han jobber nemlig på barneskole, og er for det meste ute.
Og det er ute de liker å løpe – ute i skogen. Der er både underlaget og luften best.
-Arne er særlig glad i å løpe i skogen, sier John.
-Han er veldig lang, så vi kaller han elgen, ler de andre.
Snø og is ingen hindring
Løper mot vår
Nå i vårsesongen trappes treningen opp, for snart begynner sesongen for alle løpene de skal gjennomføre. Noen skal i Holmekollstafetten, og noen på Sentrumsløpet. Et løp de alle fem skal delta på, er Eremitage-løpet i Danmark. Det er fast hvert år, og da er også damene med som heiagjeng. Men en, kona til John, deltar også på løpet.
-Dette er en av løpeforeningens høydepunkt i året. Vi koser oss veldig på disse turene, og vi møter ofte også andre små løpeforeninger, sier John.
Og Jaer løpeforening har ikke tenkt å gi seg med det første, og lover hverandre å møte opp å løpe til beina ikke vil mer.
-Vi løper til vi må begynne med rullator, smiler Ola.
-Nei, da løper vi med, forsikrer John.
