Rulleskøyter gir stram rumpe og god utholdenhet

En super sommeraktivitet er rulleskøyting.  I tillegg til å være gøy gir denne treningsformen deg bedre kondis og strammere rumpe.  Lær om fordeler av å trene med rulleskøyter og få med deg noen tips for hva du skal se etter om du vil kjøpe deg et par.

Lei av å løpe på tredemølla?  Hva med å komme deg ut og nye sola?  Da vil jeg anbefale deg til å prøve rulleskøyter!

Fordeler

Det er mange fordeler med å trene med rulleskøyter.  Sammenlignet med jogging gir det mindre belastning på kne og rygg siden bena ikke får harde støt fra underlaget.    I tillegg til god kondisjonstrening får du styrket og formet rumpe, lår og legger.  En halvtimes tur på rulleskøyter kan tilsvare tusenvis av repetisjoner med utfall på et treningssenter.

Valg av rulleskøyter

Det finnes mange merker å velge i mellom.  Min erfaring er at de mest kjente merkene har de beste skøytene.  Dagens rulleskøyter kalles for inlineskøyter og betyr at hjulene står på linje.
Skøytene leveres enten med klemmer eller snøring.  Skøyter med klemmer er det få av.  De nyeste modellene leveres med snøring.

Skal du ha glede av de nye skøytene dine så bør du styre unna de billigste modellene.  Disse er ofte modeller med dårlige kulelager som gir mer rullemotstand og mindre holdbarhet.  Spør derfor etter hvilke type kulelager skøytene har og gå for skøyter med minimum type ABEC -5 lager.  Passende størrelse på hjulene kan være 76-78 millimeter.  Det finnes både større og mindre hjul.  Mindre hjul er mest brukt på skøyter som man gjør triks med, større hjul for langdistanseskøyter.

Pris for et par gode skøyter ligger fra kroner 1500 til 2500.

Sikkerhetsutstyr

Alle som beveger seg med rulleskøyter må bruke sikkerhetsutstyr.  Det bør være en selvfølge å bruke hjelm, håndledd-, albu- og knebeskyttere.

Teknikk

Den grunnleggende teknikken for å skape fremdrift på rulleskøyter er den samme som for skøyter på is. Ved å skyve ut til siden skrått bakover utvikler man krefter mot underlaget som skaper akselerasjon i fartsretningen.

Skal du oppleve god effekt av trening med rulleskøytene, er følgende basis elementer viktig å lære seg:

1. Sittestilling

• Overkroppen skal bøyes horisontal
• Hodet i forlengelse av overkroppen, ser fremover
• Bekkenet rotert bakover, trekke magen inn og runde nedre del av ryggen
  
• Avslappet i skulderpartiet
• Optimal bøy i kneleddet, mellom 90-110 graders vinkel

2.  Rullefase

• Holde hoften/bekkenet over den rullende skøyten
• Overkroppen peker fremover
• Holde pendelbenet nært inntil det rullende skøytebenet, holde kroppsmassen sentrert
• På slutten av rullefasen styrer skøyten litt innover
  

3.  Skyvet

• Plasser pendelbenet så sent som mulig i bakken
• Hold tyngden så lenge som mulig på skyvbenet
• Skyvet må være mest mulig sideveis
• Holde hoften/bekkenet i samme høyde gjennom skyvet
  

4.  Armene

• Armene pendler, når du står på høyre fot er venstre arm fremme, og omvendt.
• Sving armene sideveis fra noe bak overkroppen til midten foran overkroppen

Bremseteknikk

Mange nybegynnere på rulleskøyter føler at oppbremsing er vanskelig. Dette kommer av at effektiv bremseteknikk krever god skøyteferdighet og balanse. Vi anbefaler derfor nybegynnere å trene på et trygge, utrafikkerte områder til man føler at man har god kontroll på bremseteknikken. Først da er man klar for å prøve seg i mer trafikkerte områder.

Trene overkropp også?

Behersker du grunnteknikken kan du etter hvert også bruke staver. Ikke ta i bruk staver for tidlig.  Da er det lett å bruke dem til å støtte seg på og du får ikke øvet inn skikkelig balansen.  Er balansen din god, er staver et godt redskap for å få trent hele kroppen.

Ved bruk av staver kan du bruke samme teknikkene som langrennsutøvere gjør for å komme fremover.  Du kan variere mellom enkeltdans, dobbeldans og padling.

Sentrale muskler som blir trent ved stavbruk er skuldrer, triceps, brede ryggmuskel, mage og korsrygg.

Utholdenhetstrening på rulleskøyter

Når du behersker teknikken godt kan du bruke prinsipper for utholdenhetstrening i rulleskøytetreningen din.

Kilde:
www.skoyteforbundet.no