3768.jpg

Litt om idrettspsykologi

Hva er idrettspsykologi og hvem kan kalle seg idrettspsykolog?

Coleman Griffith blir regnet for å være idrettspsykologiens grunnlegger. Han ble ansatt ved universitetet i Illinois, Cahmapaign i 1925. Colemans jobb var gjennom idrettspsykologien å bedre idrettsprestasjonene til universitets idrettsutøvere og var den første som studerte sammenhengen mellom idrettaktivitet og prestasjon. På 1950 og 60 tallet var personlighetsforskning et populært område innenfor idrettspsykologien.

Forskningen har imidlertid vist svake og til dels motstridene resultater i forhold til antagelser om at spesifikke personlighetstyper ville prestere godt i idrett. På 1960 og 70 tallet akselererte forskningen innenfor idrettspsykologien. Forskning på sammenhengen mellom spenningsnivå og prestasjon var i denne epoken basert på bruk av generelle psykologiske teorier som ble satt inn i en idrettssammenheng. Denne trenden begynte imidlertid å få kritikk da en mente at det var feil å basere seg på generell psykologisk teori og laberatoritester. Det ble pekt på at en hadde behov for å utvikle mer idrettspesifikke teorier og at forskningen i større grad måtte gjennomføres ute på idrettsarenaen.

Les også: Hold motivasjonen oppe!

I overgangen 1970 – 80 tallet begynte en spesielt i Nord Amerikanske idrettspsykologien å vektlegge en kognitiv tilnærming i idrettspsykologien, dvs tanker, tro og holdninger er sentrale faktorer som påvirker oss som motivasjon, konsentrasjon, selvtillit, stress og angst. I samme periode i de tidligere østblokkland vektla i en i større grad forskning og tiltak som hadde til hensikt å påvirke prestasjonsnivået til utøverne. En slik vektlegging av prestasjonsfokus hadde sammenheng med det kommunistiske regimet som brukte idrett og prestasjoner som propaganda for sitt politiske system.

Idrettspsykologi i dager rettet mot to hovedområder a) forstå hvilke psykologiske faktorer som kan påvirke idrettsprestasjoner og b) forstå hvordan idrettslige aktivitet kan påvirke psykologisk utvikling (Weinberg & Gould, 2006). Temaer som i dag har en sentral plass i idrettspsykologien er bla lederskap, gruppedynamikk, kommunikasjon, visualisering, målsetting, konkurranseforberedelser, trening og velvære, skader og psykologi, burnout, barn og trening, aggresjon, kjønn og idrettsatferd.

I media i dag blir ofte ”idrettspsykologer” trukket frem i sammenhenger med idrett og prestasjon.  Begrepet idrettspsykolog kan i Norge være en misvisende tittel. I Norge er det kun personer med embetseksamen i psykologi som kan kalle seg psykolog. Det er ingen utdanning i Norge i dag som fører til tittelen idrettspsykolog. Allikevel er det svært mange innenfor den idrettsfaglige utdanningen som fordyper seg i idrettspsykologi og jobber med dette feltet. Mange vil derfor hevde at personer med idrettspsykologisk kompetanse best betegnes som idrettspsykologisk rådgiver eller mental trener.

Les også: Hva skal til for å holde motivasjonen oppe?

Kilde: Weinberg, R.S & Gould, D. (2006) Foundations of Sport and Exercise Psychology, 4. utg, Human Kinetics.