Ny doktorgradsstudie viser at kvinner med spiseforstyrrelser ikke
klarer å utnytte treningen i samme grad som andre kvinner. Studien viser
også viktigheten av å trene for å regulere følelser.
Formålet med prosjektet var å kartlegge ulike aspekter ved fysisk
aktivitet og fysisk form hos pasienter med spiseforstyrrelser
sammenlignet med personer uten spiseforstyrrelser (kontroller).
Videre
ble det beskrevet endringer i fysisk aktivitet sett i forhold til
endringer i spiseforstyrrelsen hos pasientene i løpet av en
behandlingsperiode på Modum Bad.
Les også om idrett og spiseforstyrrelser.
Pasienter ved Modum Bad
deltok i studien
59 pasienter og 53 kontroller deltok i studien. Pasientene var
innlagt ved avd. for spiseforstyrrelser, Modum Bad. Kontrollene ble
trukket tilfeldig fra en database med kvinner i samme aldersspenn som
pasientene.
Gjennomsnittsalder på pasientene var 30.1 år, og de
hadde i gjennomsnitt vært syke i 14.3 år. Studien ble gjennomført som
en to-fasestudie, hvor fase 1 inkluderte både pasienter og kontroller. I
fase 2 ble pasientene fulgt fra gjennom en behandlingsperiode, og
målinger ble foretatt ved innleggelse og ved utskrivelse.
Pasientene
underrapporterte fysisk aktivitetsmengde
Pasientene var mer fysisk aktive sammenlignet med kontrollene.
Sammenlignet med objektivt målt fysisk aktivitet, så hadde pasientene en
underrapportering av ukentlig fysisk aktivitetsmengde på 14 %. Dette
viser viktigheten av nøyaktig screening av pasientenes fysisk
aktivitetsmengde ved innleggelse til behandling.
Viktighet av
fysisk aktivitet for å regulere følelser
- Trening handler ikke nødvendigvis bare om vekt, understreker
Solfrid Bratland-Sanda. - Resultatene viste at pasientene opplevde det
som viktigere å trene for å regulere følelser sammenlignet med
kontrollene. Det var også ansett som viktigere å trene for å regulere
følelser blant pasientene som var overdrevent fysisk aktive sammenlignet
med de andre pasientene.
Det var en sammenheng mellom redusert
spiseforstyrrelse hos pasientene og redusert bruk av trening for å
regulere følelser, men ikke for å regulere vekt. Igjen viser dette at
treningen ikke nødvendigvis bare handler om vekt for pasienter med
spiseforstyrelser.
Kvinner opptatt av trening som
vektregulering
Det ble ikke funnet forskjell mellom pasienter og kontroller,
og pasienter som var overdrevent fysisk aktive og dem som ikke var det,
når det gjaldt viktighet av å trene for å regulere kroppsvekt. Dette kan
bety at trening for å regulere vekt er viktig for kvinner generelt,
uavhengig av om de har en spiseforstyrrelse og hvor mye de faktisk
trener.
Vansker med å utnytte trening
Til tross for at pasientene var mer fysisk aktive enn
kontrollene, var det ingen forskjell i fysisk form (kondisjon eller
muskelstyrke). Det tyder på at pasientene ikke klarer å utnytte all
treningen de legger ned.
Sammenheng mellom beinhelse og
vektbærende aktivitet
Dårlig beinhelse er et utbredt problem hos pasienter med
spiseforstyrrelser, og er ofte et resultat av en langvarig
spiseforstyrrelse.
Hos kvinner i normalbefolkningen er
vektbærende fysisk aktivitet gunstig for å øke eller hindre tap av
beinmasse. Hos pasientene ble det kun funnet sammenheng mellom
beintetthet og vektbærende fysisk aktivitet med en høy mekanisk
belastning på skjelettet (dvs aktiviteter med hopp, brå bevegelser og
styrketrening). Ved ikke vektbærende fysisk aktivitet generelt
(eksempelvis gå og jogge) var det ingen sammenheng mellom trening og
beintetthet.
- Det var også en klar sammenheng mellom
muskelstyrke og beintetthet, og fremtidige studier bør se på effekt av
styrketrening for å bedre beinhelse hos pasienter med langvarige
spiseforstyrrelser, sier Solfrid.
Stor variasjon mellom
pasientene
- Selv om pasienter med spiseforstyrrelser ofte forbindes med
ekstreme treningsmengder, så er det viktig å huske at det er stor
variasjon mellom pasientene. Det er like viktig å se pasienter som
faktisk trenger å komme i gang med trening, som de pasientene som
trenger å redusere treningen, avslutter Solfrid Bratland-Sanda.
Kilde: artikkel er hentet med
tilltatelse fra Norges Idrettshøyskolen sin hjemmeside
(http://www.nih.no/templates/page____7565.aspx). Artikkelen er laget av
Solfrid Bratland-Sanda sitt doktorgradsarbeid.
Artikkelforfatter:
Even Rotevatn
Synspunkt på artikkelen?
redaksjon@trening.no
Har du tips til en artikkel vi burde skrevet?
Send oss ditt tips!
Del denne artikkelen på Facebook! personer har delt denne saken
