Pepsi max

Sukker eller kunstig søtning?

Nordmenn få i seg om lag 70 kg sukker i året. Det er en kraftig økning de siste årene. Brus er en av flere store bidragsytere. Hva vet vi egentlig om kunstig søtning? Er det vi har fått høre myter som ikke stemmer? Finnes det bevis for å kunne si at aspartam er farlig for mennesker?

Debatten om bruken av kunstig søtning er bra eller dårlig har pågått i mange år. Er brus med eller uten sukker best? Det synes som Ola Nordmann har sterke meninger om dette. Ola Nordmann har imidlertid sjelden lite håndfast å slå i bordet med. Debattene blir likevel i mange tilfeller opphetet og engasjerer like mye som tunge politiske debatter.

Hvem har rett? Hvem har feil?
Flere har skrevet om temaet i senere tid. Blant annet ble dette innlegget publisert hos myrevolution 08. januar. Her henvises det blant annet til EFSA – European Food Safety Authoritys uttalelser om aspartam.

Søtningsstoffet aspartam kom på markedet i 1981. Det regnes som 200 ganger søtere enn vanlig hvitt sukker. Det inneholder nesten ingen kalorier og brukes derfor mye i diverse matvarer og drikker.

Det har vært mange opp gjennom årenes løp som har forsøkt å bevise at aspartam er farlig. Noen forskere mener blant annet at aspartam øker kreftfaren betydelig og kan føre til for tidlig fødsel hos kvinner. EFSA på sin side mener at disse studiene ikke er av god nok kvalitet til å revurdere anbefalingene og har uttalt at dersom det kommer omfattende nok studier som viser signifikante resultater vil de gjøre en ny vurdering. En slik vurdering ble nylig i 2013 tatt igjen(1) og EFSA konkluderte med:

«The Panel concluded that there were no safety concerns at the current ADI of 40 mg/kg bw/day. Therefore, there was no reason to revise the ADI for aspartame. Conservative estimates of exposure to aspartame and its degradation product DKP made by the Panel for the general population were below their respective ADIs.»

En slik uttalelse fra en så tung instans bør veie tungt. Tyngre enn konspirasjonsteoriene og uttalelsene fra mange som ikke har noen som helst håndfast å komme med av motargumenter. Aspartam er vi livredde for, mens sukker ser ut til å være greit(selv om det finnes bedre bevis for at sukker er skadelig enn for aspartam).
Rotter og mus er ikke mennesker
Ikke veldig overraskende. Men det er en tankevekker at det er studiene som propper rotter fulle av doser med aspartam som er av en mengde vi mennesker ikke klarer å tilføre oss gjennom lettbrus som blåses opp og blir til store sensasjonelle overskrifter i avisene. Hvor troverdig er det?

Ernæringsfysiolog Vegard Lysne opplyste undertegnede om at en person på rundt 80 kilo må drikke rundt 6-7 liter lettbrus for å nå ADI(ekseptabelt daglig inntak). Mer spesifikt- 0,8dl/kg kroppsvekt. Sikkerhetsfaktoren er satt til 100, hvilket betyr at en person på 80 kilo dermed må drikke en mengde lettbrus som tilsvarer 6-700 liter brus for å nå potensielt skadelige nivåer. Du rekker å dø av vannforgiftning før du når denne mengden. I lettbrus blir det benyttet en kombinasjon av aspartam og acesulfam k, hvilket betyr at mengdene aspartam er lavere.
Hvorfor sukker er det dårlige valget
– Sukker påvirker blodsukkeret
– Sukker påvirker insulinproduksjonen
– Sukker påvirker metthetsfølelsen
– Sukker inneholder kalorier
Mange i dagens samfunn spiser store mengder karbohydrater av dårlige kilder, deriblant sukker. Når det blir for mye karbohydrater, for mye insulin, i kombinasjon med energioverskudd blir vi fete. Sukkeret i brusen og maten vi spiser bidrar sterkt til dette.

Det finnes ingen gode bevis for at aspartam trigger blodsukkeret, insulinproduksjonen og/eller metthetsfølelsen(2)

Oppsummering
Er du ikke fan av kunstig søtning og mener dette ikke bør høre til kostholdet? Det er selvsagt helt i orden. Bare vær klar over at det ikke pr. idag eksisterer gode vitenskapelige skrifter som viser til noen fare for moderate mengder av dette.

Er du tørst? Drikk vann! Om du likevel liker å nyte en kald pepsi max en rolig lørdagskveld med familien trenger du ikke bekymre deg for å bli syk og døende av dette.

Referanser
1) http://www.efsa.europa.eu/en/consultations/call/130108.pdf
2) http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract?fromPage=online&aid=8266996

Artikkelen er levert i samarbeid med Akademiet For Personlig Trening.