lofd1

Et av de siste tabuene vi har

Mageproblemer er veldig vanlig i Norge. Mellom 15 og 20 prosent av befolkningen opplever mageplager som ikke kan forklares med sykdom. Selv om kanskje så mange som én million av oss i perioder har problemer med magen, er det få som snakker om det. Fordøy- elsesvansker er både personlig og intimt, og mange velger å holde plagene for seg selv. Noen forteller ikke en gang legen om plagene.

Mange jeg har snakket med, sier de møter liten forståelse på legekontoret når de forteller om mageplagene. Siden ingen tester kan bevise at noe er galt, er det lett å bortforklare plagene med at de mest sannsynlig sitter mellom ørene. Å ikke bli trodd av legen eller dem rundt deg er i seg selv vanskelig, enda verre er det å ikke få hjelp til å bli kvitt plagene.

Mitt navn er Julianne Lyngstad. Jeg har slitt med mageplager i mange år. Forstoppelse, oppblåst mage, gass og mageknip var en del av dagliglivet. Det kunne gå flere dager mellom dobesøkene, og i løpet av dagen blåste magen seg opp som en ballong. Mageplagene tappet meg for energi, og gikk etter hvert utover hverdagslivet. Jeg gikk til legen, og ble testet for blant annet glutenallergi og laktoseintoleranse. Testene var negative, men jeg var like dårlig.

Foreslo diagnosen til legen

Jeg slo meg ikke til ro med det prøvene og legene fortalte meg, og fortsatte jakten på årsaken til at magen ikke ville spille på lag. Det måtte jo være en grunn til at kroppen min ikke fungerte slik den skulle. Etter utallige søk på nettet fant jeg en diagnose basert på en rekke symptomer jeg kunne relatere meg til: Irritable Bowel Syndrome.

IBS, eller irritabel tarmsyndrom på norsk, er en diagnose som blir satt når man har mageplager som ikke kan forklares med sykdom. Det er ikke farlig, men tilstanden kan være svært ubehagelig og plagsom. Jeg fortalte legen om IBS, og hun sa seg enig i at diagnosen passet på meg. På den tiden fantes ingen behandling av IBS, og jeg var forberedt på at dette var noe jeg måtte lære meg å leve med.

Høsten 2009 startet jeg ernæringsstudiet. Jeg skrev bacheloroppgave om IBS og effekten av melkesyrebakterietilskudd. I underbevisstheten bar jeg nok på et håp om å finne en løsning på egne mageproblemer. Jeg var mye dårlig i løpet
av studietiden, og det til tross for at kostholdet aldri hadde vært bedre. Det virket nesten som om mageplagene ble verre jo sunnere jeg spiste.

Aha-opplevelsen: The low FODMAP diet

Det var ikke før jeg startet på en mastergrad i 2012, at jeg tilfeldigvis kom over en artikkel om IBS og en ny diett kalt «the low FODMAP diet». Kostholdet var utarbeidet for sånne som meg – folk med IBS. Jeg bestilte umiddelbart en bok om dietten. Boken kom og jeg leste den ut på en ettermiddag. Den ga meg en skikkelig aha-opplevelse: Til tross for at jeg spiste sunt, inneholdt kostholdet mitt mange matvarer som kunne forårsake trøbbel i magen! Etter alle disse årene med mageplager var jeg svært klar for å få en friskere mage. Jeg kunne nesten ikke vente med å starte på dietten.

Resultatet av lavFODMAP-dietten

LavFODMAP-dietten har gitt meg hverdagen tilbake. Nå har jeg mindre og sjeldnere mageplager, og har fått overskudd til både å trene og være sosial på kveldstid. Jeg er overlykkelig over å kunne fungere godt hele dagen! At jeg ikke lenger ser gravid ut (uten å være det) er også et stort pluss. Jeg slipper å gå med store plagg som skjuler ballongmagen. Nå kan jeg ha på meg tettsittende klær uten at de strammer utover dagen. Det gjør noe med selvtilliten! Jeg har fremdeles dårlige perioder, men de er både sjeldnere og mildere enn det de var.

FODMAP er et engelsk ord satt sammen av begynnelsesbokstavene til bestemte sukkerarter i maten som suges dårlig opp i tynntarmen, men blir brutt ned ved gjæring («fermentering») av mikrober i tykktarmen (Kilde: Norsk Helseinformatikk).

lofd3Julianne Lyngstad er aktuell med boka LavFODMAP: en komplett håndbok for deg med sensitiv mage.